fbpx – Vi har en kultur for at det å være mannlig sykepleier er den naturligste ting i verden Hopp til hovedinnhold

Her har de landets høyeste andel mannlige sykepleiere

Eksteriør fra Nordlandssykehuset i Bodø.
MENN I NORD: På Nordlandssykehuset HF er 14,6 prosent av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund menn. Det er den høyest mannsandelen i landet. Foto: Terje Mortensen / NTB Scanpix / VG

Ved årsskiftet var rundt ett av tolv medlemmer i Norsk Sykepleierforbund menn, men det finnes steder her i landet der andelen er vesentlig høyere.

8,6 prosent av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund er menn, mens ved Nordlandssykehuset Helseforetak, er andelen hele 14,6 prosent.

– Jeg synes det er utrolig bra at vi er såpass mange mannlige sykepleiere her i Bodø.

Det sier barne- og kreftsykepleier Jostein Kristoffer Stemland.

Vi trenger mannfolk til å jobbe med alle typer syke, ikke minst barn.

Jostein Kristoffer Stemland, barne- og kreftsykepleier
Barnesykepleier ved Nordlandssykehuset i Bodø, Jostein Kristoffer Stemland
STÅR PÅ KRAVENE: Barne- og kreftsykepleier Jostein Kristoffer Stemland sier han ikke har merket noen spesielle utfordringer ved å være mann i et kvinnedominert yrke, men så jobber han da også i det helseforetaket som har landets høyeste andel mannlige sykepleiere. Foto: Ingvald Bergsagel

Variasjon i staben

– Vi trenger mannfolk til å jobbe med alle typer syke, ikke minst barn. Jeg tror også det er viktig for arbeidsmiljøet med en variert stab.

– Tendensen var tydelig allerede da jeg begynte på sykepleierutdanningen i Bodø, der rundt 20 av 80 i kullet mitt var menn, forteller han.

32-åringen er opprinnelig fra Trøndelag, men fant seg ei nordlandskone – også hun sykepleier – fikk barn og ble værende.

– Om vi skal få menn til å bli sykepleiere og også bli værende i yrket, må vi bli flinkere til å belyse hva vi sykepleiere faktisk gjør. At vi er eksperter på våre felt og ikke bare omsorgsarbeidere.

Artikkelen fortsetter under tabellen.


Satser på synlighet

Den høye andelen mannlige sykepleiere ved Nordlandssykehuset HF gjenspeiles i fylkesstatistikken.

Her befinner Nordland seg i det øvre sjiktet, med 10,8 prosent mannlige NSF-medlemmer. Fylket forbigås kun av Oslo, med sine 11,5 prosent.

Vi har en kultur for at det å være mannlig sykepleier er den naturligste ting i verden

Gjertrud Krokaa, fylkesleder i NSF Nordland

Artikkelen fortsetter under tabellen.


– Vi har en kultur for at det å være mannlig sykepleier er den naturligste ting i verden, sier NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa.

Hun mener synlighet er et nøkkelord.

– Her på fylkeskontoret forsøker vi å pleie aktiv kontakt med studentmiljøene. Vi har dessuten forholdsvis mange mannlige hovedtillitsvalgte, og det tror jeg kan virke rekrutterende i seg selv.

Gertrud Krokaa
Gjertrud Krokaa, leder av NSF Nordland. Foto: Kristin Henriksen/NSF

På hjemmebane uansett

På landsbasis har andelen mannlige NSF-medlemmer økt med 0,7 prosentpoeng i perioden 2011 til 2018.

I samme periode har mannsandelen i Nordland økt med 1,3 prosentpoeng.

Krokaa understreker viktigheten av at ingen sykepleiere kjenner seg annerledes på grunn av kjønn eller andre faktorer.

– Folk skal føle seg på hjemmebane, uansett. Det er sikkert fint med kampanjer som «Mann kan bli sykepleier», men vi bør være forsiktige med å fremstille det å være mannlig sykepleier, som å være annerledes.

Rekrutteringen er én side av saken. Krokaa er minst like opptatt av hvordan man skal få menn til å bli værende i yrket.

– Vi ser at mange menn slutter eller går over i en lederjobb. Veldig få blir stående yrkeslivet ut.

Krokaa tror det skyldes at menn tradisjonelt sett kan være flinkere til si fra hvor grensene deres går.

– Er arbeidsforholdene uholdbare, tar de konflikten eller finner de seg noe annet å gjøre. Om kvinner hadde vært like tydelige, kunne vi kanskje på sikt fått arbeidsforhold som gjør at flere blir stående ut løpet i dette yrket.

Artikkelen fortsetter under tabellen.


Tar grep i Rogaland

I motsatt ende av statistikken finner vi Rogaland. Her er andelen mannlige NSF-medlemmer 6,3 prosent og dermed lavest i landet.

Fylkesleder i NSF, Nina Horpestad, tror det kan ha sammenheng med oljesektorens sterke posisjon i fylket.

– Rogaland har lenge vært et veldig oljedominert fylke. Mye oppmerksomhet har vært rettet dit, både fra høgskolesektoren og arbeidslivet generelt.

Horpestad forteller at de på fylkeskontoret har tatt flere grep for å bøte på situasjonen. 

For eksempel møtte sykepleierne bokstavelig talt mannsterkt opp under utdanningsmessen i Stavanger i januar. Av åtte personer på stand, var seks menn.

– Det var en helt bevisst satsing fra vår side.

I den ferskeste utgaven av NSF Lokalen, fylkesavisen for NSF Rogaland, preger dessuten herreklubben <<Glansen>> forsiden. Medlemmene her er mannlige sykepleiere som jobber ved akuttmottaket i Stavanger, og som gjennom klubben forsøker å bidra til både bedre arbeidsmiljø for menn og økt rekruttering.

Nina Horpestad
Nina Horpestad, leder av NSF Rogaland. Foto: NSF

Trenger begge kjønn

– Jeg tror noe av det viktigste er å gjøre de mennene som faktisk er der allerede, mer synlige.

Horpestad mener alle arbeidsplasser har godt av en jevn blanding av menn og kvinner.

– Dessuten: Dersom vi skal ha en god helsetjeneste i fremtiden, nytter det ikke bare å rekruttere fra ett kjønn.

Færre unge

Ser vi på aldersmønstret blant sykepleierne, viser det seg at den mannlige andelen er størst hos NSF-medlemmer i 40-årene, med 10,3 prosent.

Blant medlemmene under 30 år, finner vi kun 6,7 prosent menn.

Artikkelen fortsetter under tabellen.


Ellers viser medlemsstatistikken svært tydelig hva slags spesialiseringer mennene søker seg mot.

Mens andelen mannlige medlemmer i NSFs faggrupper for helsesøstre og jordmødre er henholdsvis 0,4 og 0,5 prosent, er 25,9 prosent av anestesisykepleierne menn. Blant sykepleiere i akuttmottak og på AMK-sentraler er 18,4 av NSF-medlemmene menn.

Artikkelen fortsetter under tabellen.


Var aldri i tvil

Selv har barnesykepleier Jostein Kristoffer Stemland aldri vært i tvil om sitt yrkesvalg.

– Jeg gikk strake veien; valgte helse- og omsorgslinja på videregående og så rett på sykepleiestudiet, forteller han.

Valget ble motivert av at han selv var kreftsyk som barn. Elleve år gammel ble han diagnostisert med Hodgkins lymfom, og sykepleierne på barnekreftavdelingen i Trondheim forandret livet hans.

– De positive opplevelsene satt igjen. Sykepleierne lekte og tøyset med meg. De fikk meg til å kjenne meg som et normalt barn.

Selv har han tatt videreutdanning innen barnesykepleie og kreftsykepleie og jobber hovedsakelig med kreftsyke barn. Ringen er sluttet.

– Jeg føler jeg har kommet der jeg skal være her i livet.

Les også: