Når sykepleiere stjeler medisiner

En sykepleier i en kommune hadde logget seg inn på legemiddellageret åtte ganger i en periode med full sykmelding. Da arbeidsgiver konfronterte sykepleieren med dette, innrømmet sykepleieren tyveri av legemidler og sa opp stillingen umiddelbart.

Det ble også avdekket manipulering med regnskapsark for legemidler. Arbeidsgiveren politianmeldte forholdet og sykepleieren godtok en bot på 10 000 kroner for tyveri av legemiddelet Oxycodone. Statens helsetilsyn har fratatt sykepleierens autorisasjon.

Les hele tilsynsrapporten.

Akan

Anslag som Helsetilsynet har gjort for noen år tilbake, viser at det i helsevesenet befinner seg rundt 4 000 sykepleiere som har et rusproblem. Bare et fåtall av disse blir fanget opp.

– Av de som blir oppdaget er det ofte tyveri av medisiner på arbeidsplassen som gjør at rusproblemet kommer opp i dagen. Da har avhengigheten ofte kommet langt, sier Oda Sjøvoll i Akan.

Bak misbruket finner vi mennesker som står i en vanskelig situasjon og begynner å ta medisiner for å mestre livet. Oda Sjøvoll har vært prosjektleder for Akan-rapporten <<Du av alle>>, hvor hun intervjuet ti sykepleiere som har mistet autorisasjonen sin etter å ha stjålet medisiner fra arbeidsplassen.

Trygghet og tillit er viktig

– Hvis du er en av dem som sliter og har, eller holder på å, utvikle avhengighet, hva kan du gjøre?

– Det aller viktigste er at arbeidsplassen tar dette opp, diskuterer det og hvordan de ønsker å håndtere slike situasjoner om de skulle oppstå. Det må skapes en kultur og holdning rundt dette som sikrer trygghet og ivaretakelse, sier hun.

Sjøvoll minner om at helsepersonell er pliktig til å fortelle lederen sin om de går på medisiner og eventuelt hvilke medisiner de går på. Om sykepleierne er klar over denne plikten er hun usikker på.

– Jeg er heller ikke sikker på om alle arbeidsgivere er klar over at sykepleiere og annet helsepersonell skal informere om dette, sier hun.

Stjeler av overskuddet

Å stjele medisiner er et lovbrudd som ofte blir meldt til politiet og som så å si alltid resulterer i tap av autorisasjon. Sjøvoll tror at dersom man fikk bedre systemer og kultur for å snakke om rus, så kunne flere blitt fanget opp før de mister levebrødet sitt.

– For de fleste som utvikler en avhengighet går det gradvis. Av de jeg har snakket med, sier mange at det startet med å ta rester av medisiner som er kastet. For eksempel skal en pasient ha fire Paralgin forte, men sier at de ikke vil ha dem, for de har piller hjemme. Da står plutselig sykepleieren der og tenker <<Ja, men da kan jo jeg ta dem.>> Det føles ikke som stjeling, sier Sjøvoll.

– Så hvis du står i en slik situasjon og gjør en slik vurdering, bør du snakke med leder?

–  Ja. Men det fordrer selvfølgelig at sykepleieren føler seg trygg og at det er rom for å snakke om dette uten at du risikerer å miste jobben, sier Sjøvoll.

– Det går også an å snakke med fastlegen sin, legger hun til.

Bedre rutiner

Bedre rutiner for hvordan overskuddsmedisiner skal håndteres, kan være et virkemiddel for å høyne terskelen for at sykepleiere får tak i piller.

– Men har folk først utviklet en avhengighet, er det nesten umulig å lage systemer som hindrer at de får tak i dem. Avhengige er villige til å gjøre nesten hva som helst, sier hun.

Ta dere av mennesket

Sjøvoll påpeker at arbeidsgiver har et stort ansvar når slike forhold avsløres.

– Det er vanskelig, men de sykepleierne jeg intervjuet, la stor vekt på at det var måten arbeidsgiver håndterte situasjonen på som var utslagsgivende for hvordan det gikk videre med dem, sier hun.

Hun oppfordrer arbeidsgivere til å overlate etterforskningen av lovbruddet til politiet, og at de som arbeidsgivere tar seg av mennesket.

– Det er viktig at arbeidsgiver har forståelse for at lovbruddet er et resultat av avhengighet. Derfor må arbeidsgiver møte den ansatte som en person som har et stort problem og ikke som en kriminell, sier hun.

Akan kan hjelpe

Akan har laget individuelle avtaler som den ansatte kan inngå med arbeidsgiver. 

– Det gir arbeidstaker en mulighet til å bygge opp igjen tilliten. Avtalen inneholder muligheter for rustesting og hvordan oppfølging skal gjøres. Den kan også inneholde begrensninger i arbeidsoppgaver, som for eksempel medisinutdeling, sier Sjøvoll.

Det er vanlig at en slik avtale strekker seg over to år.

Arbeidsgiver kan også selv finne løsninger.

– Flere av sykepleierne jeg intervjuet fikk beholde jobben, selv om de hadde mistet sin autorisasjon. Noen fikk assistentjobb, eller de fant andre oppgaver som vedkommende kunne utføre til de eventuelt får tilbake autorisasjonen sin, sier hun.