fbpx – Vi må informere om bivirkninger i psykiatrien Hopp til hovedinnhold

– Vi må informere om bivirkninger i psykiatrien

Espen Gade Rolland, nestleder i SPoR
DØDSÅRSAK UKJENT: – Det er sterkt å produsere en film om sin egen søsters død, synes Espen Gade Rolland. Regissør Anniken Hoel tror søsteren, som var schizofren, døde av bivirkninger av antipsykotika.  Foto: Marit Fonn

– Sykepleiere må veilede brukerne om medisinene deres, sier faggruppenestleder. Nå kommer filmen Dødsårsak ukjent, om bivirkninger av antipsykotika. 

Dokumentarfilmen Dødsårsak ukjent handler om Renate som plutselig døde da hun var 34 år. Hun hadde diagnosen schizofreni og ble behandlet med fire ulike typer antipsykotika. Familien fikk aldri svar på hva som var dødsårsaken.

Det er Renates lillesøster, Anniken Hoel, som har laget dokumentaren. I intervjuet  Tror søsteren døde av bivirkninger forteller hun til Sykepleien hvordan hun har arbeidet for å få fram historien om søsteren og legemiddelindustrien. Hun mener bivirkninger er oversett.

Fra 24. mars vises filmen på norske kinoer.

– Sterkt gjort

– Det er sterkt å produsere en film om sin egen søsters død. Å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske utfordringer er krevende, sier Espen Gade Rolland.

Han er nestleder i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR).

– Ikke minst er det viktig at hun tar opp overmedisinering og bivirkninger, påpeker han.

Redusert levetid

– Hvor opptatt er sykepleierne av hvilke medisiner pasientene går på?

– De har i hvert fall et stort ansvar, for de jobber tett på mennesker med psykiske helseutfordringer, spesielt de med alvorlige lidelser, sier Rolland.

Han viser til at grunnutdanningen i sykepleie konsentrerer seg mye om fysisk sykdom.

– Forskning viser at de med alvorlige psykiske lidelser har betydelig redusert levetid. 60 prosent av overdødelighet skyldes somatiske sykdommer.

Psykisk syke lever kortere
  • Det er en betydelig overdødelighet hos pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser.
  • Forventet levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn befolkningen ellers.
  • Nesten 60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging.

Kilde: Legetidsskriftet: Lars Lien, Gitte Huus, Gunnar Morken

Får livsstilssykdommer

– Hvilke sykdommer da?

– Typisk livsstilssykdommer: Blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og overvekt, som kan påvirkes av medisinene. Psykofarmaka kan gi alvorlige bivirkninger. Vi som sykepleiere plikter å informere og styrke brukernes kompetanse om medisinene de bruker.

– Hva vil det si?

– Sykepleiere kan i større grad veilede brukerne om medisinene der bruker, så de kan være spesielt oppmerksomme på bivirkningene. Og de kan hjelpe dem med å legge til rette for en helsefremmende livsstil.

– Mer aktivitet og bedre ernæring?

– Ja. Og bedre søvn.

– Og mindre røyk?

– Absolutt. Mindre nikotin og koffein. Dette handler i stor grad om grunnleggende behov.

Sykepleiere vil lære mer om samsykelighet

Espen Gade Rolland viser til en undersøkelse utført av Sintef på vegne av Sykepleierforbundet.

– Der etterlyste sykepleiere mer kunnskap om fysiske lidelser innen psykisk helsevern.

Spesielt samsykelighet med fysiske og psykiske lidelser krever spesialkompetanse.

Kan oppfordre til å sjekke medisinlisten

– Men det er legene som forskriver resepter?

– Det er ofte vi som sykepleierne som administrerer medisinene og som har en tett relasjon til pasientene, så vi kan veilede dem.

– Men ikke forskrive?

– De kan jo oppfordre brukerne og legen til en gjennomgang av medisinene.

– Gjør sykepleierne særlig mye av det, tror du?

– Det er sikkert veldig tilfeldig. Mange er nok usikre når det gjelder psykofarmaka. Derfor er det så viktig å ha riktig spesialkompetanse innen psykisk helsevern.

Framtidens spesialsykepleiere

Spesialistutdanningen for sykepleiere i psykisk helsevern er tverrfaglig:

– De får lite spesialkunnskap om fysisk helse generelt og samsykelighet spesielt. Derfor er jeg glad for at landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund har vedtatt å jobbe for at framtidens spesialsykepleiere skal være på masternivå og ha minimum 30 studiepoeng i sykepleiefaglig fordypning, sier Espen Gade Rolland.

Han håper at det kan medvirke til mer oppmerksomhet om fysisk helse og kompleksiteten av bivirkninger av psykofarmaka.

Han viser til at faggruppen hans SPoR har et prosjekt om dette. Det kan du lese om her: Hva bør utdanningen inneholde?

LES OGSÅ: Tror søsteren døde av bivirkninger

– Bivirkninger blir ikke fulgt opp nok

Pasienter og behandlere på kollisjonskurs

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.