Så mye betyr utdanningssted når du skal søke jobb

Når du skal søke din første sykepleierjobb, er det ikke likegyldig hvor i landet du har din utdanning fra.

I en fersk spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført blant drøyt 1000 sykepleierledere involvert i ansettelsesprosesser, svarer 70 prosent at utdanningssted bør tillegges vekt ved ansettelse av nyutdannete sykepleiere.

Selv om andre kriterier er viktigere, sier 23 prosent av respondentene at det bør har stor eller svært stor betydning hvor jobbsøkerne er utdannet.

14 prosent sier det er studiesteder de er generelt skeptiske til.

Spør om utdanningssted

Ragnhild Derås, avdelingsleder i Skedsmo kommune, Skedsmotunet, er blant dem som spør nyutdannete jobbsøkere hvor de har sin utdannelse fra.

Det er fordi hun mener læringsplanen ved skolene har betydning for hvor godt kvalifisert søkerne er til en jobb i kommunehelsetjenesten.

– For oss i kommunehelsetjenesten vil det være best om praksisen i sykehjem kommer senere i utdanningen, ikke i første semester. Vi ser at studentene da kan for lite, og de ser ikke utfordringene og mulighetene som er i eldreomsorgen. Det er uheldig for rekrutteringen.

Selv får Skedsmotunet studenter i praksis fra utdanningene i Oslo-området, og Derås trekker frem HiOA på Kjeller som eksempel på en skole det ofte kommer gode studenter fra.

– Utdanningen der har mer fokus på kommunene, og det er det vi trenger.

Inntrykket hennes er at de mindre utdanningene i Oslo er veldig bra. Hun har også jobbet i Trøndelag, og der er Namsos utdanningsstedet hun mener har best rykte.

Opptatt av praksis

14 prosent av respondentene i Sykepleiens undersøkelse oppgir som sagt, at det er enkelte utdanningssteder de er generelt skeptiske til. De som har valgt å utdype dette, trekker oftest frem det de mener er svakheter knyttet til praksis:

En skriver for eksempel: «Kvaliteten på studentenes praksis er ved mange utdanningssteder svært mangelfull, spesielt med tanke på oppfølgingen studentene får i avdelingen.»

En annen: «Dårlig oppfølging og samarbeid mellom praksisplasser og høyskoler.»

Lav kvalitet på undervisning og lærere, samt for stor vektlegging av teoretiske aspekter, er andre svar som går igjen:

«Dårlige undervisningsmetoder. Lite fokus på anatomi og sykdomslære. Altfor stort fokus på teoretikere og filosofi», skriver én, mens en annen uttrykker skepsis til skoler der lærerne, ifølge vedkommende, «har liten forståelse av dagens praksis».

Bedre rykte

Leder i NSF student, Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen, sier de er klar over at enkelte skoler har bedre rykte enn andre.

– Vårt ønske er likevel at alle studiestedene i Norge skal tilby studieløp av like god kvalitet, og at en sykepleierstudent skal oppleve samme faglige kvalitet uansett hvor man velger å studere, sier hun.

Hun mener det viktigste er at utdanningen legges opp på en slik måte at studentene opplever sammenheng mellom emnene i studiet.

– Den praktiske og den teoretiske delen av utdanningen må bygge på hverandre, understreker Svendsen.

Opptatt av kvalitet

Mange er opptatt av at det skal være jevn og god kvalitet på sykepleierutdanningen her i landet, men det er mange variabler og ikke alltid åpenbart hva som kjennetegner en god skole.

Sykepleien.no har siden årsskiftet publisert flere saker om tematikken, blant annet knyttet til resultatene fra nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, Nokuts studiebarometer og en kommende stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning.

– Det skal bli like lett å sjekke ut kvaliteten på utdanninger som det i dag er å finne en forbrukertest på nett før du kjøper ny oppvaskmaskin, kommenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han i januar bød på noen «lekkasjer» fra nevnte stortingsmelding.

– Utdanningsvalg er tross alt et viktigere valg enn en oppvaskmaskin, understreket statsråden.