fbpx 490 personer har endret juridisk kjønn Hopp til hovedinnhold

Nye tall: 490 personer har endret juridisk kjønn

ENKLERE: Lovendringen fra juli i fjor har gjort det enklere å skifte kjønn. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Siden 1. juli i fjor har 490 personer fått nytt fødselsnummer etter å ha byttet kjønn.

Det viser ferske tall fra Skattedirektoratet. 

For et halvt år siden åpnet lovverket for å endre juridisk kjønn.

Flere kan søke

Det er skattekontoret som fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer.

490 personer har per 31. desember fått innvilget nytt juridisk kjønn.

Hva er juridisk kjønn?

Juridisk kjønn er det kjønnet man er registrert som i Folkeregisteret.

Det tredje siste sifferet i fødselsnummeret opplyser om du er registrert som kvinne eller mann.

Hjemmelen for endre disse opplysningene finnes i folkeregisterforskriften § 2-2.

Fra nyttår er retten utvidet til også å gjelde norske statsborgere bosatt i utlandet. Vilkårene er de samme som for personer som er bosatt i Norge, etter  lov om endring av juridisk kjønn.

Les også: Jeg er Luca

Trenger ikke operasjon

Endring av juridisk kjønn betyr at pass og andre offentlige dokumenter vil kunne samsvare med opplevd kjønn.

Tidligere var det et krav at man måtte gå gjennom kjønnskorrigerende operasjoner som fjerning av testikler eller eggstokker for å endre kjønn i Folkeregisteret. 

Forut for lovendringen konkluderte blant annet et ekspertutvalg ledet av advokat Kari Paulsrud med at kastraksjonskrav var brudd på menneskerettighetene.

Etter lovendringen stilles det ikke lenger krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å endre hvilket kjønn som står i passet.

Fem fikk avslag

Fem personer ønsket å skifte kjønn, men fikk avslag. 

Medierådgiver Ernst Larsen i Skattedirektoratet vil ikke gå inn på de konkrete årsakene til dette, ettersom det er små tall det er snakk om. Han sier imidlertid at det er rene formaliteter som ligger til grunn for avslagene.

Les mer: Noahs åpenbaring

Barn kan få endret kjønn

Personer som har fylt 16 år kan selv søke skatteetaten om å endre sitt juridiske kjønn.

Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med foreldre.

Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknaden om endring av juridisk kjønn, dersom dette er til barnets beste.

Barn under 6 år kan kun få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling, da må tilstanden dokumenteres av helsepersonell. 

Ifølge lovverket skal barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, informeres og gis mulighet til å uttale seg før en søknad om endring av juridisk kjønn.

Skattedirektoratet opplyser at det per august 2016 var ni barn mellom 6 og 16 år som hadde fått endret juridisk kjønn hos Folkeregisteret.

Les også: Helsesøster Ingun Wik får daglig telefoner både­ fra foreldre, barnehage­ansatte og ungdom som ­ringer med spørsmål om kjønn og identitet.

Ingen oversikt over tilbakebytting

Skattedirektoratet har ikke oversikt om noen har byttet tilbake igjen.

– Skifte av kjønn er en meldingstype, men reskifte er det ikke, så det har vi ikke oversikt over, opplyser medierådgiver Ernst Larsen i Skattedirektoratet.

Kjønnsbegreper

I Paulsrud-rapporten om juridisk kjønn (2015) brukes begrepene kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens.

Slik defineres begrepene:

Kjønnsdysfori brukes i rapporten som et samlebegrep for psykisk smerte, dypt ubehag eller plager som kan følge av manglende samsvar mellom kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk og det juridiske kjønnet som er tildelt ved fødsel.

Ekspertgruppa skriver:

De som opplever kjønnsdysfori er ingen ensartet gruppe og omfatter blant andre personer som selv beskriver seg som transperson og transkjønnet, personer med diagnosen transseksualisme og personer som har forskjellige kjønnsuttrykk og veksler mellom disse. De omfatter personer som har en av diagnosene i F 64 kategorien i Verdens helseorganisasjon (WHO) sin diagnosemanual eller som mottar eller har mottatt helsehjelp på grunnlag av en slik diagnose.

Ekspertgruppa har i sin rapport valgt å benytte begrepet kjønnsinkongruens som fellesbegrep for manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det juridiske kjønn som er tildelt ved fødsel.

Strøket som diagnose:

Transkjønn ikke lenger en psykisk sykdom i Danmark

København (NTB-Ritzau): At en mann føler seg som kvinne, eller en kvinne føler seg som mann, skal ikke lenger resultere i en diagnose på en psykisk sykdom i Danmark.

Som første land i verden slettet Danmark ved årsskiftet transkjønnethet fra listen over psykiske lidelser.

– Det fjerner den stigmatiseringen som har eksistert for transpersoner innen helsevesenet. Nå er man ikke lenger stemplet som psykisk syk. Nå betraktes det som det er – en variasjon, sier Søren Laursen i Landsforeningen for bøsser, lesbiske, biseksuelle og transpersoner (LGBT) i Danmark.

Helsekomiteen i Folketinget vedtok på forsommeren 2016 å stryke transkjønnethet fra listen over psykiske sykdommer, noe samtlige partier støttet.

Komiteen vedtok at dette skulle gjøres ved årsskiftet, dersom ikke FNs helseorganisasjon (WHO) gjorde det før den tid.

– Vi har virkelig tatt et flott steg. Det var modig av politikerne å gjøre dette, sier Laursen. (©NTB)