fbpx Fikk endelig en sykepleiervennlig sjef Hopp til hovedinnhold

Akuttmottaket i Drammen: Fikk endelig en sykepleiervennlig sjef

Avdelingssykepleier Aslaug Henneseid, akuttmottaket på Drammen sykehus
PÅDRIVER: Avdellingssykepleier Aslaug Henneseid sørger for at sykepleierne på akuttmottaket stadig får lære nytt. – De er kompetansesugne, de kan mye og de klarer mye, sier hun. Foto: Marit Fonn

– Skal sykepleierne gjøre legeoppgaver, må legene se fordelen, sier avdelingssykepleier Aslaug Henneseid. Hun fikk drahjelp fra sin legesjef.

På akuttmottaket på Drammen sykehus gjør sykepleierne flere oppgaver som legene pleier å gjøre:

Avdelingssykepleier Aslaug Henneseid liker å få til ting og få flokken med seg. Det har ikke vært vanskelig:

– Sykepleierne jobber hardt og er kompetansesugne. De er glade i jobben sin.

Men skal sykepleierne overta legens oppgaver, må legene være enig.

Hun berømmer avdelingssjefen Lukas Månsson, som i høyt tempo kommer inn på kontoret hennes. Han er ortoped og ikke redd for at sykepleierne får ansvar.

Har ventet på den rette sjef

Henneseid har jobbet på akuttmottaket i 16 år.

– Jeg har sett det lenge at vi måtte gjøre disse endringene. Men jeg har ikke hatt noen over meg før der det har latt seg gjøre.

Så kom Månsson i 2013:

– Etter det har det begynt å skje. Vi skjønner hverandre veldig godt. Man må ha tro på at sykepleierne kan mye, sier Henneseid.

Avdelingssjef Lukas Månsson, akuttmottaket på Drammen sykehus
Foto: Marit Fonn

Motstand blant legene

Månsson legger ikke skjul på at det var motstand blant legene i forkant: «Kan sykepleierne virkelig håndtere en hofteblokade? Hva hvis det blir komplikasjoner?»

– Man må ta det rasjonelt, ta vekk følelsene. Det er jo likevel sykepleierne som observerer om det oppstår komplikasjoner, sier han.

Gjensidig forståelse

Henneseid understreker at det må være en gjensidig forståelse når sykepleierne skal begynne å gjøre noen av legenes spesialiteter, slik de gjør på akuttmottaket:

– De trer jo inn på legenes domene. Dessuten skal legene kvalitetssikre det sykepleierne gjør. Legene må forstå at det er en gevinst, og være trygg på at det ikke medfører skade eller risiko. Vi ser jo at det går kjempefint.

– Er det helt tipp topp at sykepleiere tar over legenes oppgaver?

– Hva som er sykepleieroppgaver og hva som er legeoppgaver er jo ikke definert noe sted, sier avdelingssjef Månsson.

– Enkel analyse

– Det viktigste er å hjelpe pasienten best mulig og finne ut hvor vi finner kompetansen, fortsetter han.

Før var det anestesilegenes ansvar å sette blokade på akuttmottaket.

– Som vakthavende skal de serve fødeavdelingen, de må ut preshospitalt og de må følge intensivpasienten til Oslo. Da må andre pasienter vente. Det er enkel analyse: Vi må bruke kompetansen best mulig, fastslår Månsson.

Løsningen ble altså å lære opp sykepleiere som kan smertelindre en hoftebruddpasient med blokade mye raskere – fordi de er på posten.

Liker ikke ordet oppgaveglidning

– Målet er ikke oppgaveglidning. Det er et stygt ord, som antyder at noen er ute etter å stjele oppgaver fra andre: «Nå skal radiografene stjele oppgaver fra røntgenlegene.» Det skaper bare konflikt. Her er vi opptatt av hvordan løse problemet her og nå, sier Lukas Månsson.

– Mindre risiko for feil

Den nye ordningen med fraktursykepleiere har ført til en mer standardisert skadebehandling, påpeker avdelingssjef Månsson.

– Det minsker risiko for feil. Vi driver ikke med cowboyvirksomhet. Vi er sikre på at det er riktig for pasientene. Og det er en bonus at sykepleierne får en mer interessant arbeidsdag. Vi bygger stein på stein, sier han.

«Den nye supersykepleieren»

De to lederne er enige om at man ikke må gape for høyt:

– Vi må ta det vi vet vi kan gjennomføre. Vi er ikke ute etter å lage konflikt. Ting kan strande hvis budskapet er at «nå skal vi lage den nye supersykepleieren» uten at endringen er forankret hos legene, sier Månsson.

Aslaug Henneseid bekrefter at de er avhengig av legeledelsens velsignelse for å få til endring:

– Månsson er en lege som jobber for sykepleierne. Uten ham hadde det ikke gått, sier hun.

Siden avdelingssjefen er ortoped sjøl, skjønner han faget, påpeker hun:

– Han kjenner nytten av å bruke sykepleiernes kompetanse. Han trenger ortopedene til å operere. Det letter på trykket når sykepleierne behandler brudd, og det blir bedre effektivitet i sykehuset.

Skal lære å sy kuttskader

Planen er også at sykepleierne skal lære å suturere.

– Så kan de sy kuttskader. Vi må begynne i det små. De skal også lære å reponere skulder. Da må de gi blokade, forteller avdelingssykepleier Henneseid.

Flere sykepleiere på mottaket har dessuten tatt et nettbasert kurs og sertifisert seg som akuttsykepleiere etter amerikansk modell.

– Samhandling er jo et ord i tiden. Det gjelder ikke bare mellom sykehusene. Også profesjonene innad på sykehusene må samhandle, sier Henneseid.

Se hvordan sykepleier Birgit Frivoll gipser på frakturklinikken:

Vi driver ikke med cowboyvirksomhet.

Lukas Månsson, akuttmottaket
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.