Look to Hedmark

Ved terskelen til Elverum står skiltet: Terningen Arena. Her holder sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark hus. Alt er nytt, rent og arkitektonisk imponerende.

- Vi trives her og er stolt av bygget, sier dekan Sven Inge Sunde.

Vil være med å påvirke

Når det skulle gjennomføres en pilot med nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, ønsket Høgskolen i Hedmark å være med.

- På den måten kunne vi både lære, og å få mulighet til å komme med innspill og å få være med å påvirke. Så langt har vi lært mye, men det har også vært mye arbeid, sier han.

Delt tredjeplass

Anatomi, fysiologi og biokjemi er fag som mange sykepleierstudenter synes er vanskelig.

Gjennomsnittskarakteren for sykepleierstudentene ved Hedmark var 2,2, som gir karakteren D. De havner likevel på delt tredjeplass med Høgskolen i Nord-Trøndelag over utdanningene som fikk høyest gjennomsnittskarakter.

Best ut kom Høgskolen i Bergen med en gjennomsnittskarakter på 3 som gir karakteren C, og Haraldsplass med gjennomsnittskarakter på  2,5 og karakteren C.

Skryt til Hedmark

Da NOKUT la presenterte resultatene 17. mars i år, sa direktør Terje Moland følgende:

– Når 43 prosent av studentene får karakteren E eller F, og hele 29 prosent stryker, indikerer det at mange studenter har et svakt kunnskapsnivå i anatomi, fysiologi og biokjemi og sliter med dette faget. Det er ikke et nytt problem, men noe som institusjonene må ta på største alvor.

Moland mener uansett at denne runden med deleksamen gir institusjonene mye verdifull informasjon som bør benyttes i videre kvalitetsarbeid. Det var i denne sammenhengen han trakk frem Høgskolen i Hedmark som et eksempel til etterfølgelse med ordene: Look to Hedmark.

- Årsaken er ikke at skolen utmerker seg karaktermessig, men at de jobber målrettet for å fange opp studenter som sliter, og setter inn tiltak, sa direktøren.

Tett oppfølging

- Hva er det dere gjør siden dere får skryt?

Spørsmålet stilles til instituttleder for bachelor i sykepleie, Liv Skomakerstuen Ødbehr og studieansvarlig, Eva Nilsen.

- Vi er oppmerksomme, sier Nilsen.

For det er mønstre som går igjen for hvert kull.

- Studenter med lavest inntakskarakterer, og de siste studentene som blir tatt opp, er ofte i gruppen som sliter i disse fagene, sier hun.

- Men mange klarer å heve seg, legger Ødbehr til.

Sykepleie er omfattende

En av årsakene til at studentene hever seg, sier de to skyldes at utdanningen er bevisst på akkurat dette.

- Vi gjennomfører blant annet et studieforberedende kurs hvor studentene skal lære seg god studieteknikk. Vi underviser tematisk slik at teori følges opp med sykepleie uka etter. De som tester dårlig, følger vi opp med samtale for å prøve å finne ut hvor skoen trykker, sier Ødbehr.

Både Ødbehr og Nilsen mener at anatomi, fysiologi og biokjemi, er typiske modningsfag.

- Når studentene tar denne eksamenen har de knappest gått et semester i utdanningen. For mange er dette fag som «faller på plass» etter hvert, sier Nilsen.

Studenter lærer av hverandre

Begge sier at sykepleierutdanningen bruker mye ressurser på å styrke studenter i disse fagene.

- Vi har en engasjert lærerstab som gjør yter mer enn det som forlanges av dem. Vi tror det nemlig noe av det viktigste er at studentene føler at de blir sett og hørt. Nærhet er viktig, sier Nilsen.

Sykepleierutdanningen har også opprettet faste studentgrupper gjennom hele første året med samme lærer og fra i år skal også dette prøves ut i Anatomi, fysiologi og biokjemi.

- Studentene sier de er godt fornøyd med ordningen. De opplever det som nyttig å kunne samarbeide med andre studenter og på den måten lære av hverandre, sier Ødbehr.

- Både sterke og svake studenter jobber sammen, sier Nilsen.

For alt kan ikke legges på Høgskolen

- Studentene må lære seg å bli selvstendige og ta ansvar for egen læring, sier Nilsen.

Positivt med nasjonale prøver

Begge to er positive til nasjonale deleksamener.

- Vi var spente på hvordan vi lå an i forhold til de andre utdanningene, sier Nilsen.

- Er dere fornøyd?

- Det er alltid rom for forbedringer, sier Ødbehr.

Selv om det er interessant å kunne sammenligne seg med andre, tenker de at karakterstatistikk ikke må brukes for å henge ut skoler.

- Det må heller være et hjelpemiddel for forbedring, sier Nilsen.

For som begge sier finnes ingen enkle løsninger.

- Dette er fag som studentene alltid har måtte jobbe mye med. Vi har prøvd oss frem med ulike metoder i over 10 års tid og for å finne ut hva som fungerer og ikke, sier Ødbehr.

Skrotten

Skolen har viet en egen del av biblioteket til disse fagene og avdelingen har fått det passende navnet «Skrotten».

- Her kan alle studenter innen alle helsefag finne det de trenger av læremidler, sier Nilsen.

Her finnes puslespill av skjelett og modeller av organer som kan settes sammen og plukkes fra hverandre.

- Vi har også tilgang på app `er og ved alle bordene er det nettbrett som studentene har fri tilgang til, sier Nilsen.

- Er det populært?

- Ja, sier Ødbehr og utdyper:

- Men det er nok mest brukt av de flinkeste studentene. Vi ser at det ofte er slik at de som allerede er flinke benytter flere metoder for å lære enda mer, mens de svake studentene som kanskje burde benytte seg av slike ekstratilbud, ikke er like flinke.

I desember skal alle sykepleierutdanningene gjennomføre nasjonal deleksamen.

- Det blir spennende, sier Nilsen.

Look to Oslo?

Da NOKUT la fram årets resultater sa rektor ved Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA), Unni Hembre, at de skal bli landets beste sykepleierutdanning.

- Da skal man si «Look to HiOA, sa Hembre.

- Hva sier dere om det?

Vi skal fortsette med vårt systematiske arbeid. Målet er at resten av utdanningene fortsatt skal "se til Hedmark", sier Ødbehr.