fbpx Usunn livsstil tar flest liv Hopp til hovedinnhold

Sykdomsbyrderapport: Usunn livsstil tar flest liv

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet
OVERSIKT: Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet presenterte den første norske sykdomsbyrderapporten onsdag. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

For første gang presenterer Folkehelseinstituttet en såkalt sykdomsbyrderapport. Den sier noe om hva som svekker helsen, ikke bare hvor dødelig sykdommen er.

- 46 prosent av alle dødsfall under 70 år i Norge kan forklares av atferdsfaktorer som u sunt kosthold, overvekt, tobakk, lav fysisk aktivitet og alkohol- og narkotikabruk.

- Om vi ser alle aldre under ett, ser det nå ut som usunt kosthold er en større risiko for folkehelsen enn røyk, sier Stein Emil Vollset (bildet). Han er professor ved Universitetet i Bergen og leder ved det nyopprettede senteret for sykdomsbyrde ved FHI. Forebyggingstiltak mot disse risikofaktorene vil kunne gi et betydelig folkehelseløft, mener han.

Sammen med Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg, presenterte han onsdag den første norske sykdomsbyrderapporten. Ifølge rapporten tar usunn livsstil flest liv i Norge.

Fra 1. til 15. plass

I 1950 hadde norske menn og kvinner verdens høyest forventede levealder. Nå ligger vi på 15. plass. Røykevaner og kombinasjonen av inntak av usunt fett og tobakk kan være årsaker til at Norge ikke lenger har høyest forventet levealder, ifølge FHI. 

Den ferske rapporten inneholder data om 306 sykdommer og skader og betydningen av 79 ulike risikofaktorer. Den norske rapporten bygger på tall fra det globale samarbeidsprosjektet Global Burden of Disease, som kartlegger omfang og mønster av sykdom og død i 188 land.

De nyeste tallene som er presentert i den første norske rapporten er fra   2013.  2015-tallene er klare  i løpet av høsten

Tapte leveår

Rapporten viser at de ti viktigste årsakene til tapte leveår i Norge er:

1. Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom)

2. Lungekreft

3. Hjerneslag

4. Alzheimer sykdom og annen demens

5. Tykk- og endetarmskreft

6. Kols

7. Selvmord

8. Nedre luftveisinfeksjoner

9. Ruslidelser som skyldes illegale rusmidler

10. Prostatakreft

Dette er det som tar flest leveår. Men ifølge Folkehelseinstituttet har dødlighetsmål bare begrenset verdi for å kunne si noe om folkehelsetilstanden.

Helsetap

- Depresjon, ryggsmerter, migrene og psoriasis medfører ikke nødvendigvis at man lever kortere, men det er ingen tvil om at slike sykdommer bidrar til lidelse og helsetap for de som rammes. De utgjør også en betydelig andel av offentlige helseressurser, heter det i rapporten.

Derfor har de  også sett på hvilke sykdommer og skader vi lever med, og ut fra en beregningsnøkkel definert helsetap. De ti viktigste årsakene til helsetap er:

1. Korsrygg- og nakkesmerter 

2. Angstlidelser 

3. Depressive lidelser

4. Hudsykdommer

5. Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn)

6. Fallskader

7. Diabetes

8. Kronisk nyresykdom

9. Tann- og munnsykdommer

10. Andre muskel- og skjelettsykdommer

Sykdomsbyrde

For å finne et mål på den såkalte sykdomsbyrden i befolkningen, legges helsetap og tapte leveår sammen. Dette måles i DALY, og står for 'disability adjusted life years'. På norsk brukes begrepet 'helsetapsjusterte leveår'. Når de to listene over legges sammen blir de ti viktigste årsakene til sykdomsbyrde i befolkningen slik:

1. Korsrygg- og nakkesmerter

2. Hjerteinfarkt

3. Alzheimer sykdom og annen demens

4. Hjerneslag

5. Lungekreft

6. Fallskader

7. Kols

8. Angstlidelser

9. Depressive lidelser

10. Hudsykdommer

- Korsrygg- og nakkesmerter rangeres nå foran hjertesykdom. Det skyldes at det har vært et stort fall i hjerte- og kardødlighet de siste 25 årene, ifølge Stoltenberg. Til tross for aldrende befolkning og befolkningsøkning, så har den samlede sykdomsbyrden falt fra 1990 til 2013. Nedgangen i tapte leveår fra hjertesykdom er forklaringen på det.

Ruslidelser fra illegale rusmidler er den tilstanden som har hatt størst økning i sykdomsbyrde fra 1990 til i dag. Etter selvmord er det overdoser som tar flest liv hos norske menn mellom 15 og 49 år, ifølge Folkehelseinstituttet.

De største dødsårsakene i 2013 for alle aldre og begge kjønn var iskemisk hjertesykdom, Alzheimer sykdom og andre former for demens, karsykdom i hjernen, kreft i luftrør, bronkie og lunge og KOLS.

- Fordel å se på totalbildet

- Om man ønsker å forstå helsetilstanden i befolkningen, så er det en stor fordel å se på det totale bildet, ikke bare enkeltbitene. Vi forsøker å standardisere ustandardiserte data for å lage en verdensoversikt. Dette er et ambisiøst prosjekt, og det er ikke perfekt, sier Vollset.

- Vet ikke alt

En grunn til at tallene ikke er "perfekte", er manglende data. På noen områder finnes det ikke gode nok norske statistikker. Her har forskerne måttet "låne" data fra nabolandene.

- Vi mangler særlig gode data på ikke-dødlige sykdommer som rus og psykisk lidelse. Faren med dette prosjektet er at det ser ut som vi vet alt. Det gjør vi ikke. Vi kan ikke bevilge penger ut fra sykdomsbyrderapporten. Først må vi vite mer om kostnad og nytte av behandling. Men det er et første skritt mot å vite mer om folkehelsen. Dersom kvaliteten på de underliggende dataene øker, vil vi i fremtiden kunne forbedre sykdomsbyrderesultatene, sier Vollset.

For den som ønsker å fordype seg i tallene, her er rapporten: Sykdomsbyrde i Norge 1990 til 2013

Det globale prosjektet Global Burden of Diseases finnes her.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.