Jakten på skokoden

Nyheter
Mange brukte sko samlet i stor klynge
SKOMØLJE: På Diakonhjemmet Høgskole har de stilt ut litt sykepleiehistorie.

På sykehusgulv tråkkes tusenvis av skritt hver dag.

På det grønne linoleumsgulvet står et par sorte joggesko av kjent merke. Den mannlige studenten dumper ned fra senga og knyter skoene raskt på. Lissene kikker fram under den hvite uniformsbuksa. Fottøyet lukter nytt.

I øvingsrommet på Diakonhjemmet Høgskole i Oslo trener førsteårsstudenter på sprøytestikk. Lysstoffrøret i taket gir er en skarp kontrast til tåken på utsiden av vinduet. Tjueen studenter og to lærere stimler rundt sengene i rommet. Alle i hvite uniformer. Og sko av ymse slag.

Opptatt av kleskoden

Hun strekker fram en varm velkomsthånd. Inga Gullhav er høyskolelektor ved Diakonhjemmet Høgskole. Hun underviser førsteårsstudenter i injeksjoner, men også i hygiene og arbeidsantrekk. Gullhav bryr seg om hvordan en profesjonell sykepleier skal kle seg.

– Jeg har til gode å se en politimann i rosa crocs, sier hun og siterer Florence Nightingale:

«Sykepleiere skal se ut som vakre, ville blomster på markene og ikke som moteriktige ungpiker.»

Reglementet til studentene krever nøytrale strømper og sko som gir støtte. Det er påbudt med strømper hvis skoen ikke dekker hæl og tå.

Skouniverset

Hvorfor er hospitalsko så populære? Fordi den har riktig passform, god gelenkstøtte og den riktige lave hæl som er så viktig i Deres yrke.

Dette sto på trykk i en annonse i Sykepleien i 1970. «Hospitalsko» ble også kalt «søstersko». (se bilde under)

Søstersko

Gullhav forteller: – Det var et krav, den gang, at skoene skulle ha hælkappe. I skoene brukte sykepleiere tynne nylonstrømpebukser i hvitt eller ubleket hvitt. Om sommeren var det lov med knestrømper. På vinteren var det tillatt med brune eller sorte sko og tykkere strømper og strømpebukser.

Hvilke skovalg en sykepleier gjør i dag, er mer personlig både av hensyn til smak og sosial tilhørighet. Men enkelte arbeidsplasser krever bestemte sko.

Kjært barn

Tresko var et populært skotøy for sykepleiere. På 1990-tallet kom skoen i produksjon med gummisåle.

På midten av 1990-tallet ble helsemokasinen introdusert. I en annonse fra 1997 står det følgende: «Sitter som en hanske» på foten, og gir kroppen fri bevegelse. Det er nesten som å gå barføtt.

Ulike helsesko og sandaler med ergonomisk riktig såle er mye brukt. Kjære sko har mange navn: fotformsko, husmorsandalen, eller helsesandalen, om du vil. Modellene kommer både med og uten rem og hælkappe.

Når masaiene vandrer over afrikanske savanner, ruller de føttene barbeint fra hæl til tå. Dette ganglaget var det noen som interesserte seg for, så i 1996 ble MBT-sko (Masai Barefoot Technology) lansert. «Som å gå barbeint på mose». Den runde sålen sies å utfordre balansen og krever en spesiell gåteknikk.

Så kom crocs på markedet i 2005. En lett og luftig sko i plastmateriale. Gnistrende å bruke på jobb, bokstavelig talt. For å motvirke dette har noen kommet på å montere en kobbertråd som lynavleder for å påvirke den statiske elektrisiteten.

Joggesko brukes ikke lenger bare til trening. De blir like mye brukt som en fritidssko og arbeidssko.

Skokjøpsråd

Charlotte R. Strand fra NFFs (Norges Fysioterapi forbund) faggruppe for ergonomi anbefaler ikke noen spesielle sko.

– Det er ikke mulig at alle liker samme type sko.

Derimot kommer hun med følgende råd om skoens egenskaper:

  • Bør ha stabil hælkappe.
  • Gi så god støtte til fotbuen som mulig.
  • Mest mulig vridningsstabil.
  • Støtdemping er viktig.
  • Skoen bør ikke presse over tærne.
  • Hælen bør ikke være høyere enn 1,5 cm i tillegg til sålen.
  • God lufting til føttene.
  • Må tåle slitasje ved daglig bruk.

 

Skobytte

Hvor ofte sko bør byttes er avhengig av hvor hyppig skoene blir brukt. Merker man plager i føtter, knær, hofte og rygg, kan det være en ide å bytte. En mulig årsak kan være for liten demping. Skoene trenger ikke å se slitte ut for at støtdempingen skal bli redusert. Strand anbefaler at man har to par sko å veksle mellom. Da får skoene også muligheten til å lufte seg skikkelig mellom hver gang de brukes.

Blomster og prikker

En annonsør i Sykepleien som selger arbeidssko på nett, hevder at kundene har gått bort fra crocs og nå kjøper mer ergonomisk riktige sko med såle av polyuretan.

Dette er et materiale som gir en støtdempende effekt og som puster. Mønstre som blomster og prikker er også blitt veldig populært, ifølge annonsøren.

Skoen som selger best er en type tresko med rem bak, og blank spenne. Sålen er laget i polyuretan. Skoen har en hard tå som beskytter mot lette støt. Den fås i en rekke mønstre, i alle regnbuens farger, i matt- eller blankt skinn.

Jofrid sine sko
GODT SKODD: Jofrid Græsvold er fornøyd med sine rosa sandaler.

Tyve års erfaring

Diakonhjemmet sykehus ligger et steinkast fra høyskolen. På sengepost i tredje etasje tar enhetslederen imot.

– Midt i dagvakten, sier hun inne fra sitt kontor, men sykepleier Græsvold kan ta en prat.

Sengeklokken på veggen piper ustanselig og lyser rødt. Fra tv-stua ruller nyhetene over skjermen, men rommet er tomt.

Jofrid Græsvold fører an ut i gangen foran sengeposten. Hun har tyve års erfaring som sykepleier og mange utgåtte sko bak seg.

Bortsett fra noen avdelinger med spesielle krav til hygiene, er sko det eneste ved antrekket sykepleiere selv kan bestemme på Diakonhjemmet sykehus.

Græsvold setter seg ned i den røde skaisofaen. Hun strekker fram foten og studerer skoene sine.

– Sokken er på vranga i dag, sier hun og smiler.

– Som sykepleier går vi mye på hardt gulv, så det er viktig med god demping.

– Jeg har brukt tresko, men de gir ingen støtte for hælen, og helseskoene har ofte for tynne såler. Joggesko gir god demping, men de blir for varme for meg.

Favoritten

– Min favoritt er denne sandalen. Dette er det andre paret. Forrige par hadde jeg i fire år.

Hun viser fram en MBT-skotype som er produsert av en kvinnelig norsk løper, og forteller at det tok litt tid å venne seg til å gå med dem.

– Sandalen har borrelås, så den er lett å ta av og på. Et minus er at de ikke beskytter hælen.

– Jeg er for tiden i den lilla perioden. Hun peker på navneskiltet som matcher skoene.

 – Jeg husker en uheldig skoepisode: I jakten på en pasient mistet jeg balansen og tryna foran akuttmottaket. Løpesko er det definitivt ikke!

10 000 skritt om dagen

Græsvold må tilbake på post, men tar tak i fire unge damer som er på vei ned til lunsj. Heidi, Julie, Kjersti og Stine er sykepleiere med et halvt til ett og et halvt års fartstid i faget. Heidi og Kjersti bruker joggesko. Julie og Stine har sandaler.

De går mye. De bruker ikke skritteller i dag, men alle er enige om at det dreier seg om cirka 10 000 skritt per dag. Derfor er det viktig med

gode sko.

– Høyskolen syntes det var avskyelig med farger på skoene, sier Kjersti.

Likevel har hun fått mye positiv tilbakemelding på sine fargeglade joggesko i rødt og blått. Flere pasienter har kommentert dem.

 – Det er gøy med farger, sier hun.

Julie har sorte sandaler på i dag, men hun har også joggesko hun bytter med. Før brukte hun også MBT-sko, men hun ble sliten av å gå med dem.

– Man bør skifte ut skoene hver 6. måned sier, Stine

Hun er fornøyd med sandalene sine i svart.

Stine har også brukt MBT-sko. Hennes erfaring er at dempingen blir borte, så de må byttes ofte. Skoene krever tilvenning, så de er vanskelig å variere med andre typer sko.

Sko er dyrt, enes de om, så det hadde vært fint om de kunne få støtte til sko på jobb, sier de før heisen tar dem med ned til lunsj.

Lite skoflashing

Ansatte-kantina på Diakonhjemmet er full av leger og sykepleiere. Hva de har på føttene varierer, men joggesko ser ut til å gå seirende ut. Konklusjonen etter 50 minutters besøk viser at mange ansatte holder en lav profil når det gjelder å fronte egen identitet. Det er langt mellom sko med farger. Ei heller mønstre med blomster og prikker er å se på fottøyet på Diakonhjemmet sykehus.

Studentvinneren

På høyskolen tikker praksistimen inn i sine sluttminutter. Av de 21 førsteårsstudentene har 18 stykker foretrukket joggesko. De fleste joggeskoene er hvite eller sorte. Innimellom dukker det opp et par i sjokkrosa. Et annet par er lyseblått. Midt i rommet lyser to rosa crocs opp blant sengebeina, og et par skritt unna står en student i hvite helsesandaler. Et par blå flip-flops ligger under senga ved vinduet. Lærerne går i hvite helsesko med hælkappe.

– Inga, kan du komme hit, roper en student.

Klapp og stor jubel høres fra senga innerst i rommet. Studinen har gjort et vellykket «stikk». Hun flytter seg lettet til side i sine kritthvite joggesko med god lufting for tærne.

Prebens “svarte valg”:

– Hvorfor har du valgt disse skoene?

– Jeg ville ha noen anonyme sko.

Preben sine sko

– Har du et bevisst fargevalg?

– Passer til grønn uniform når jeg jobber på Ullevål. Der får vi utdelt grønne tresko som vaskes hver dag hvis jeg ikke vil bruke egne.

–  Hvor er de kjøpt?

– I sportsbutikk.

Kamillas “hvite” valg:

– Hvorfor har du valgt disse skoene?

– Skoene er behagelige å gå i.

Kamilla sine sko

– Har du et bevisst fargevalg?

– Hvitt er hygienisk, jeg ser skitten. Disse skoene tilpasser seg foten min.

–  Hvor er de kjøpt?

– På nettet.

Mariams “rosa” valg

– Hvorfor har du valgt disse skoene?

– Jeg har så lang skolevei, så jeg må ha noen lette sko å ta med. Men på jobben (sykehjem) må jeg ha sko som er mer behagelig på, da bruker jeg joggesko.

Mariam sine sko

– Har du et bevisst fargevalg?

– Jeg liker rosa.

–  Hvor er de kjøpt?

– I skobutikk.

Ainas “rosa” valg:

– Hvorfor har du valgt disse skoene?

– Skoene er myke å gå i, med tempursåle. Jeg bruker innlegg i venstre sko.

Aina sine sko

– Har du et bevisst fargevalg?

– De fantes bare i den fargen.

–  Hvor er de kjøpt?

– I skobutikk.

Marens “mintblå” valg

– Hvorfor har du valgt disse skoene?

– De er gode å gå i, og jeg tenker på ryggen. Skoene er luftige.

Maren sine sko

–  Hvor er de kjøpt?

– I sportsbutikk.

Marlenes “hvite” valg

– Hvorfor har du valgt disse skoene?

– Jeg har lånt dem av søsteren min. Men jeg ønsker meg egne sko. Vil da ha joggesko. Det er bedre. De henger bedre på. Men det er også fint med sandaler, særlig om sommeren.

Marlene sine sko

–  Hvor er de kjøpt?

– Jeg har lånt dem.

Les også: