fbpx Riktig å importere mer arbeidskraft? Hopp til hovedinnhold

Riktig å importere mer arbeidskraft?

LANG VEI: Nore og Uvdal henter sykepleiere fra Baltikum til Numedal. Foto: Erik Sundt

Allerede nå jobber rundt 10 000 utenlandske sykepleiere i Norge. Kan vi satse på enda flere?

På spørsmålet «Gitt at det ikke er nok sykepleiere som snakker norsk til å pleie deg, hvem vil du foretrekke i stedet?» svarer 63 prosent i Sykepleiens undersøkelse om sykepleiernes fremtidstanker, at de vil foretrekke en norsktalende helsefagarbeider eller hjelpepleier. 

Les mer om Sykepleiens 2035-undersøkelse her.

Helsefagarbeidere øker mest

I fjor ga Statens Autorisasjonskontor 5827 personer autorisasjon som sykepleier i Norge. Rundt 1/3 av disse hadde sin utdanning fra andre land, i hovedsak nordiske. Kun 44 hadde sin utdanning fra land utenfor EU/EØS.

Hvor mange årsverk som totalt utføres av utenlandske arbeidstakere innen norsk eldreomsorg, er ikke enkelt å fastslå presist. Ifølge SSB var det i 2013 i underkant av 10 000 «innvandrede og ikke-bosatte sykepleiere, helsesøstre og jordmødre sysselsatt i helse- og sosialtjenester» her i landet.

Samtidig blir mange sykepleiere som emigrerer til Norge fra land utenfor EU, autorisert som helsefagarbeidere, mens veien til sykepleierstatus er lenger. Andelen innvandrere som jobber som helsefagarbeidere øker da også hurtigere enn andelen autoriserte sykepleiere.

Innvandrere utgjør også en betydelig del av den ufaglærte arbeidskraften innen eldreomsorg, og en del i denne gruppen sliter med å få tatt videreutdanning grunnet språklige utfordringer.

Rike lands import av sykepleiere, spesielt til eldreomsorgen, går dessuten fort på bekostning av fattige land, der mangelen på kvalifisert helsepersonell kan være langt mer prekær.

Økt arbeidsinnvandring kan dessuten utgjøre en trussel mot opparbeidete rettigheter og øke faren for såkalt sosial dumping i helsetjenesten.

I en undersøkelse NRK utførte i samarbeid med NSF denne vinteren, svarte 90 prosent av de spurte sykepleierne at de hadde opplevd språkproblemer i helsevesenet.

– Etisk galt å tappe land som allerede har sykepleiermangel

– For det første mener vi det er etisk galt å tappe land som allerede har sykepleiermangel, for arbeidskraft, sier leder i Rådet for sykepleieetikk Berit Daae Hustad.

– Dette skader landene de kommer fra, der de kan ha langt dårligere bemanning.

– Vi har også utfordringer helsevesenet støter på når det blir så mange som kommer fra helt andre kulturer på kort tid. De trenger å integreres, ikke bare i samfunnet, men også i norsk helsevesen.

Hustad påpeker at importert arbeidskraft også kan medføre store språkutfordringer.

– Vi har mange eldre som både hører og ser dårlig, og som derfor har vanskelig å forstå utenlandske pleiere. Det går også andre veien, ved at pleierne kan slite med å forstå brukerne.

– Et viktig aspekt ved rekruttering og utnyttelse av personellressurser, er knyttet til WHOs kode for internasjonal rekruttering av helsepersonell, som Norge har forpliktet seg til å etterfølge, påpeker Arnfinn Sundsfjord fra Universitetet i Tromsø og Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning.

– Koden fraråder aktiv rekruttering av helsepersonell fra utviklingsland som erfarer kritisk mangel på helsepersonell, og pålegger medlemslandene å sørge for effektiv planlegging, utdanning og opplæring av helsepersonell samt utvikling av strategier for å beholde dem, slik at behovet for utenlandsk rekruttering reduseres.

Sykepleierne Vida, Gunta og Violeta reiste til Numedal. Les mer om hvordan det har gått  her

Vida Naujokaityta, Gunta Taurina og Violeta Ratkeviciene går turer og trener på fritiden.
NATUR: Vida Naujokaityta, Gunta Taurina og Violeta Ratkeviciene går turer og trener på fritiden. Ski? Nei! Foto: Erik Sundt
Les også: