fbpx Sykepleierutdanningene kan lære av NTNU Hopp til hovedinnhold

Rekruttering: Sykepleierutdanningene kan lære av NTNU

Bildet viser jenter fra videregående skole på besøk på NTNU i februar 2015
REKRUTTERINGSSUKSESS: Andelen jentesøkere ved sivilingeniørstudiet har steget fra 16 til 30 prosent fra 2005 til 2014. Her er jenteelever fra videregående skole som NTNU inviterte til jentedag i februar. Foto: NTNU/Kai T. Dragland

NTNU har lagt om stilen når de rekrutterer sivilingeniørstudenter. Nå er andelen jentesøkere dobbelt så stor som i 2005. Oppskriften kan også brukes for å få flere gutter til sykepleien.

Kommunikasjonsrådgiver Nina Kotte fra NTNU snakket nylig for en fullstappet sal på Norsk Sykepleierforbunds lederkonferanse. Hun er et oppkomme av tips til hvordan man kan få flere gutter til å søke sykepleierutdanning. Selv har hun i sju år jobbet med å få opp jenteandelen ved de tekniske studiene på NTNU.

 

Fra 16 til 30 prosent

NTNU startet dette arbeidet allerede på 80-tallet, men ifølge Kotte er det særlig de siste ti årene de har funnet en form som fungerer godt. I 2005 var det 16 prosent kvinnelige førstevalgsøkere ved sivilingeniørstudiet ved NTNU. I fjor var det 30 prosent. I tall er det en tredobling fra 400 til over 1200 studenter (prosentandelen er ikke tredoblet siden det totale antallet studenter har økt).

I dag er NTNU det nest største universitetet i Norge med 23 000 studenter, og blir det største fra nyttår.

bildet viser Nina Kotte
Foto: Eivor Hofstad

 

Rollemodeller og personlige møter

– Felles for de tiltakene som har funka, er at det handler om rollemodeller. Vi lar kvinnelige studenter møte jenter på videregående, sier Kotte.

Hvert år inviterer NTNU 500 jenter fra hele landets videregående skoler. I februar arrangeres «Jentedagen», som markedsfører alle teknologi- og realfagsstudiene, med unntak av medisin og arkitekt. I november har de teknologicamp for jenter. Denne viser IKT-studiene.

De får dekket reisa, bo på hotell i to-tre dager, gå på forelesninger, møte lærerne, snakke med kvinnelige studenter og gjøre gruppearbeid.

– What’s not to like, liksom. Dette synes jentene er kult, sier Kotte.

70 prosent av jentene som deltar på disse samlingene begynner på NTNU etterpå.

– Jeg er sikker på at hvis gutter på videregående fikk møte mannlige sykepleiere og sykepleierstudenter, ville flere av dem velge sykepleierutdanningen, sier Kotte.

 

– Ton ned omsorgen

Det handler også om hvordan skolen markedsfører studiene. Kotte har vært inne på samtlige sykepleierutdanninger på nettet og ser at «omsorg» er hovedbudskapet, gjerne ledsaget av et bilde av ei ung kvinne som holder om en pasient eller eldre person.

– Da preiker man til menigheta. Men de kommer jo uansett. Det blir som om datastudiet bare skulle skrevet om «programmering». Man må heller synliggjøre andre fagfelt som kanskje kan appellere mer til nye grupper og som det ikke er så kjent at sykepleiere driver med, foreslår Kotte.

Hun sier NTNU ikke mistet guttene på veien da de tonet ned programmerings-budskapet i markedsføringen. De fikk både flere jenter og flere gutter på det.

Bildet viser jentefingre som bygger en legorobot ved NTNU
Viser jenter: NTNU er blitt bevisst på at det alltid skal vises jenter på nettsidene ved de tekniske studiene. Her er det ei fra videregående som er på besøk og må bygge en legorobot. Foto: NTNU/Kai T. Dragland

 

– Bruk gutter på bildene

– Og så må dere bruke flere gutter på bildene for å vise at sykepleieryrket passer like godt for gutter som for jenter. Sykepleierstudiene markedsfører seg på samme måte som NTNU: Med bilder av jenter.

Kotte måtte inn på fem sykepleierutdanninger før hun fant bilde av en mannlig sykepleierstudent. Høgskolen i Buskerud og Vestfold var den eneste skolen som hadde en mann som hovedperson på forsiden til studiet.

Bildet viser bildet til studiet ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold
SKRYT: Da Nina Kotte sjekket, var Høgskolen i Buskerud og Vestfold den eneste skolen i landet med en mann som hovedperson på førstesiden til sykepleierstudiet.

 

– Bytt ut jordmor og helsesøster

NTNU har til og med forandra fagterminologien for å gjøre det mer attraktivt for jentene.

«Maskin» har blitt til produktutvikling og produksjon, «elkraft» til energi og miljø, «elektronikk» til elektronisk systemdesign og innovasjon og så videre.

– Hvis noen tror det er enkelt å få middelaldrende, mannlige professorer ved NTNU til å endre navnet på faget sitt for at det skal bli lettere å markedsføre, så kan jeg fortelle at det er det ikke, sier Nina Kotte og legger til:

– Sykepleierne har også sine ord som godt kan forandres: Jordmor og helsesøster. Jeg er selv mor til en tenåring og synes dere har et samfunnsansvar til å rekruttere flere gutter til helsesøsteryrket. Men da kan det ikke hete helsesøster!

 

Krever penger og folk

I dag bruker NTNU cirka 4 millioner kroner hvert år i driftsmidler på å rekruttere jenter. I tillegg er en person ansatt på fulltid for dette. Totalt er mellom fire og seks årsverk involvert i arbeidet med å oppnå kjønnsbalanse.

– Vi må hele tiden være bevisst på hvordan vi fremstiller oss selv. Det er så lett å glemme! Jeg oppdaget nettopp at «Bygg- og miljøteknikk» hadde et bilde av 14 gutter på nettsiden sin. Da måtte jeg ta en telefon, og nå ligger der bilder med jenter på, forteller Kotte.

Les også: