- Kan være et kinderegg

- Buurtzorg-modellen kan være et «Kinderegg», mener Cecilie Bjelland i Stavanger Arbeiderparti.

- Brukerne får god pleie og trenger ikke å forholde seg til så mange. De ansatte får brukt sin kompetanse bedre. Mange i Stavanger mener at kommunens bestiller-utfører modell er vanskelig og byråkratisk. I Stavanger ønsker Arbeiderpartiet at det settes i gang en forsøksordning basert på de beste sidene av Buurtzorg-modellen. Der må de ansatte være motiverte til å prøve dette ut over tid, slik at vi høster erfaringer og tilpasser modellen til norske forhold. Jeg tror vi kan få til dette etter valget neste år, sier Bjelland til Sykepleien.

- Forlokkende

Også NSF-leder Eli Gunhild By synes at det er gode trekk ved Buurtzorg-modellen.

- Noe av det som synes forlokkende i denne modellen er et stort rom for faglig skjønn sammen med opplevd kvalitet hos brukeren. Det som ikke er så positivt er å se hvordan helsetjenester i mange land er blitt en vare hvor det offentlige ansvaret stadig mer frikoples fra ansvaret for den direkte utøvelsen av tjenesten. Dette er viktig å vurdere før en innfører en modell uten å se helheten i det totale helsetjenestetilbudet. Vi ser også at arbeidstakernes rettigheter ofte blir en salderingspost ved omfattende bruk av anbud og konkurranseutsetting.

- Et godt alternativ

Statsekretær Lisbeth Normann (H) mener Buurtzorg-modell kan være ett av flere gode alternativer som kommunene allerede i dag står fritt til å utvikle.

- Målet for den nederlandske modellen er å stimulere til mestring og selvstendighet ved å ta utgangspunkt i brukeres behov. En ubyråkratisk, selvstendig og liten organisasjon bidrar til å rekruttere faglærte og sikrer kontinuitet og forutsigbarhet i tjenesteytingen for den enkelte bruker. Vi har mye å lære av  den nederlandske modellen. Jeg mener Buurtzorg-modellens visjon og innhold er i tråd med regjeringens mål om å skape brukernes helse- og omsorgstjeneste, sier Normann.

- Vet jo best selv

Pia Franssen-Melman er sykepleier med erfaring fra å jobbe både i Norge og Nederland. Hun mener at det er elementer i Buurtzorg som også kan brukes i Norge.Det er mye som er bedre i Norge. Men det gode med Buurtzorg i Nederland er at det er langt færre ledere. Sykepleierne vet jo best hva brukernes behov er, og det viser seg at de er flinke nok til å organisere arbeidet på en effektiv måte i små lag. Buurtzorgs funksjonelle intranettsystem er dessuten mye bedre enn systemene jeg har jobbet med i Norge, og det åpner for muligheten for mer funksjonell oppfølging av pasienten og bedre finansiell kontroll i organisasjonen, mener Franssen-Melman..