Hvordan fungerer Buurtzorg?
Buurtzorg-modellen har oppstått i et privatisert marked for pleietjenester, og kan derfor ikke uten videre overføres til Norge. Men måten å organisere arbeidet på er interessant også i en norsk kontekst.
Her er ti spørsmål og svar om Buurtzorg-modellen:
1. Hvorfor har Buurtzorg ingen ledere?
Filosofien er at små, selvstyrte team i hjemmesykepleien kan
løse sine utfordringer best selv. Ingen mellomledere betyr mindre
byråkrati, mer tid til pasienten og lavere kostnader.
2. Finnes det ingen sentral ledelse i
organisasjonen?
Teamene kan få bistand og veiledning fra en coach. Totalt er
det 30 coacher fordelt på ca. 8000 ansatte. Det er også et
hovedkontor med få ansatte som blant annet utbetaler lønn og tar
seg av andre lovpålagte oppgaver.
3. Hvordan starter man opp nye team?
Knoppskytning skjer nedenfra. Sykepleiere selv melder sin
interesse for å starte et nytt lag, ofte bare med 3–4 sykepleiere i
starten. Da må det være et visst pasientgrunnlag. Temaene utvides
etter hvert, men skal ikke ha flere enn 12 ansatte og 60 pasienter.
Vokser pasientgrunnlaget ytterligere, må nye lag startes.
4. Er Buurtzorg en offentlig ordning i Nederland?
Nei. Det er mange private foretak som levere pleie- og
omsorgstjenester i Nederland, og Buurtzorg konkurrerer med dem.
Tjenestene finansieres av det offentlige gjennom rammeavtaler, mens
pasienten selv kan velge hvilket tilbud hun ønsker å bruke.
Buurtzorg er organisert som en stiftelse, uten krav om overskudd.
5. Er pasientene fornøyde med Buurtzorg?
Ja. Alle pasienter i Nedereland evaluerer de tjenestene de får,
og Buurtzorg skårer betydelig høyere enn sine konkurrenter. Det har
trolig å gjøre med at de har de beste sykepleierne, og at relativt
få helsepersonell tar hånd om hver enkelt pasient.
6. Er sykepleierne fornøyd med systemet?
Ja. Både i 2012 og i 2013 ble Buurtzorg kåret til den bedriften
i Nederland som har de mest fornøyde ansatte. Mange sykepleiere
ønsker å jobbe i Buurtzorg. Organisasjonen har fått mye god omtale
de siste årene, og det gjør det lett å rekruttere nye sykepleiere.
7. Hva er Buurtzorgs styrke?
Sykepleierne føler at de har stor innflytelse på hvordan
hverdagen organiseres og faget utøves. De føler at de kan jobbe
selvstendig og at de har mye ansvar. Det er lite byråkrati og få
skjemaer å forholde seg til, mens et godt fungerende it-system
likevel gjør det mulig å kommunisere på tvers av organisasjonen.
Buurtzorg er også rimeligere enn andre tilbydere fordi lite penger
går til administrasjon og ledelse.
8. Hva er svakhetene?
Små team på maks 12 sykepleiere/helsefagarbeidere er sårbare
hvis noen i teamet blir syke eller hvis noen fungerer dårlig. Fordi
teamene ikke har en leder, er det et felles ansvar å følge opp
sykmeldte og arbeidstakere som ikke lykkes. Det er ikke noen
vikarordning, så ved sykdom må de øvrige i teamet trå til.
En annen svakhet er at systemet i stor grad bygger på
deltidsarbeid. Siden mesteparten av arbeidet skjer om morgenen og
noe om kvelden, vil ikke turnus gå opp hvis alle skal være
fulltidsansatt med sammenhengende arbeidstid. De fleste teamene har
derfor mange som bare arbeider 40–60 prosent, og få som jobber 32
eller 36 timer (full tid) i uken.
9. Kan ideen om selvstyrte team med helsepersonell være noe
for Norge?
Ja. Selv om pleie- og omsorgstjenester i Norge i all hovedsak
drives av det offentlige, kan ideen om selvstyrte team i
hjemmesykepleien og færre mellomledere være realistisk å
gjennomføre. Buurtzorg er en organisasjonsmodell som ikke
forutsetter privat drift, men den krever betydelig tillitt til at
hjemmesykepleiere selv kan løse sine utfordringer.
10. Hva vil være det største hinderet for å gjøre dette i
Norge?
Største hinder er trolig at Buurtzorg ble bygd opp med mye
entreprenørskap «nedenfra» i Nederland, mens ideen trolig må komme
«ovenfra», det vil si fra myndighetene i Norge. Et annet hinder er
at små, flate team trolig vil kreve mange deltidsarbeidende
arbeidstakere, og at dagens arbeidsmiljølov kan bli satt på prøve
når arbeidstakerne jobber såpass fleksibelt. Begge deler kan gjøre
fagorganisasjonene skeptiske til et forsøk, selv om
hjemmesykepleien i Norge også i dag preges av mye deltid og
fleksibilitet.
0 Kommentarer