Helsesøstre til kronekamp

180 millioner kroner skulle i år vært brukt på å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Bare halvparten av pengene gikk til flere helsesøsterårsverk.

I 2015 har regjeringen bevilget ytterligere 200 millioner. Nå sitter kommunepolitikere i hele landet og lager forslag til budsjett om hvordan kommunenes samlede midler skal brukes.

Helsesøstre må kjempe

Forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By, sier det viktig at helsesøstrene involverer seg i budsjettprosessen. I en undersøkelse Norgesbarometeret gjorde for NSF, var det kun 20 prosent av kommunene som sa de ville ansette flere helsesøstre. 

- Det er nå helsesøstrene kan påvirke politikerne - før budsjettene vedtas, sier hun.

Forbundslederen har noen tips til hvordan de bør gå fram.

- Helsesøstrene bør få oversikt over situasjonen på egen arbeidsplass og spør: Hvordan ligger jeg an i forhold til Helsedirektoratets minstenorm? (se figur under).

Bruk faglige argumenter

Eli Gunhild By oppfordrer helsesøstrene til å gi politikerne god og saklig informasjon om hvorfor de bør bruke pengene på skoleheletjenesten.

- Det enkle er å spørre politikerne om de har råd til å la være. Hva koster en rusmisbruker? Hva koster det å behandle spiseforstyrrelser? Fedme og uønskede svangerskap? Det er god samfunnsøkonomi på lang sikt å satse på helsesøstre. Å ikke gjøre det blir fort kostbart for en kommune, sier By.

Fire helsesøstre på 17 skoler

I Ringerike finnes fire helsesøstre. De skal dekke 17 skoler. Av regjeringens 200 millioner kroner, får kommunen snaue to millioner kroner som det er meningen at at politikerne skal bruke til å styrke tjenesten.

Ifølge Ringerikes blad kan helsesøstrene se langt etter de pengene. Hvis Ringerike skulle oppfylt Helsedirektoratets minstenorm, skulle de vært 12 helsesøstre. Altså tre ganger så mange som de er i dag.

– Det er et skrikende behov for oss ute på skolene. Sånn det er i dag rekker vi ikke å gjøre våre lovpålagte oppgaver, sier  Ann Karin Swang til Ringerikes blad.

– Men vi reduserer heller ikke, sier kommunalsjef for oppvekst, barn og unge i Ringerike kommune, Marianne Mortensen til Ringerikes blad.

Fakkeltog

Hof kommune i Vestfold ligger ganske godt an i forhold til Helsedirektoratets foreslåtte minstenorm for helsesøstre. Likevel varsler foreldre og venstresida i lokalpolitikken at det blir fakkeltog 2. desember. Årsaken er at innbyggerne vil ha sterkere satsning på tjenestene til barn og unge, deriblant helsesøstertjenesten.

De folkevalgte bestemmer

- Hva tenker du om at innbyggerne ikke er fornøyd med kommunens prioriteringer?

- Fakkeltog er tegn på at folk er engasjerte og bryr seg. Barnehagesaker, skolesaker og så videre skaper stort engasjement i lokalmiljøene. Det har jeg stor forståelse for. Det er som du vet de folkevalgte som vedtar budsjettet og de må forholde seg til alle innspill og kommentarerer. Rådmannens jobb er å legge fram et forslag til budsjettet som både er bærekraftig og som på best mulig måte ivaretar helheten, sier rådmann i Hof kommune, Jorid Sønju.

Har styrket tjenesten

Hof kommune økte med en halv helsesøsterstilling i 2013, sier rådmannen .

Med sosiale utgifter og pensjon koster denne stillingen kommunen rundt 300.000 kroner. For 2014 og 2015 har Hof kommune fått 232.553 kroner.

- Vi har allerede styrket tjenesten med 300.000 kroner, sier Jorid Sønju.