Ungdom søker helsesøster

Mandag ettermiddag. Himmelen har begynt å klarne og solen titter fram bak skyene. Dørene åpner klokken tre. En halv time senere er alle sitteplassene inne på venterommet fylt opp. Noen har kort grønt hår, andre langt, blondt.
Årsakene til at de har oppsøkt Drammen helsestasjon for ungdom er antakeligvis like sammensatte og ulike som ungdommene selv.

Stor pågang

– På mandager er det ofte fullt på venterommet og utover i gangen. De andre dagene når dørene åpner klokken 11, kan det gjerne gå i ett fram til vi går halv fire, forteller Sissel Thon, sexolog og helsesøster ved Drammen helsestasjon for ungdom (HFU).

Kollega og leder ved helsestasjonen, Lene Sofie Tekfeldt Hansen, nikker gjenkjennende. 

– Vi gir veiledning rundt seksuell helse, men vi er også her for å hjelpe til med psykisk helse. Tilreisende ungdom som kommer til Drammen for å gå på skole, trenger ofte bare en voksen person å snakke med, sier Thon.

Mangler oversikt

Forskjellene mellom helsetjenestene til ungdom rundt i Norge er store. 

– Det som er ille med helsesøstertilbudet i dag, er at det er veldig varierende alt etter hvor i landet du er, sier Kristin Sofie Waldum, leder for Landsgruppen av helsesøstre NSF.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvordan tilbudet er. Det eneste som er klart er at tilbudet mange steder er dårlig, men det mangler utfyllende informasjon. Waldum mener det bør lages en nasjonal oversikt av tilbudet til ungdom.

– Når det blir for mange ungdommer som skal ha tak i samme helsesøster, er det lett for dem å tenke: Hva er vitsen? Tilbudet blir nesten ikke-eksisterende, mener Waldum.

Drammen helsestasjon Har åpent 16 timer i uken. Det vil si fire dager i uken, fire timer per dag. Her jobber helsesøstrene Lene Sofie Tekfeldt Hansen (t.h) og Sissel Thon.

Mange strever

Onsdag ettermiddag. Regnet siler jevnt og trutt gjennom det tunge, grå skydekke. Ungdommene som er kommet til Nedre Eiker HFU, fyller ut et lite skjema om hva de trenger hjelp til. 

Mens Drammen HFU har åpent fire timer om dagen mandag til torsdag, har Nedre Eiker HFU åpent to timer én dag uken. Nedre Eiker styrket i fjor helsetjenestetilbudet til ungdom med én helsesøsterstilling. Men det er langt fra nok.

– For vår del kunne vi gjerne hatt fulltidsstillinger her. Det er mer enn nok å gjøre og mange unge kunne trenge et utvidet tilbud, forteller Beth Frenvik Sveen, helsesøster i Nedre Eiker.

Hennes to kollegaer Jorunn Skansen og Sølvi Fossberg-Werner kjenner seg igjen i beskrivelsen. For det er mange ungdommer som strever og som har behov for å snakke. Helsesøstrene i Nedre Eiker skulle gjerne hatt et bedre samtaletilbud til ungdom som sliter psykisk. 

– Det er fortsatt mye skam rundt psykiske vansker og å føle at man ikke fikser livet, sier Skansen.

Nedre Eiker HFU har lege til stede, men helsesøstrene skulle gjerne hatt en psykolog eller en psykiatrisk sykepleier for å sikre bedre tverrfaglig samarbeid og oppfølgning. 

– Det hadde gjort det lettere å møte ungdommen der ungdommen er, og det ville kanskje oppleves mer ufarlig å snakke med en psykolog på helsestasjonen enn å bli henvist, mener Sveen.

Liten effekt

Regjeringen bevilget 180 millioner kroner i 2014 for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, men pengene ble ikke øremerket. Nå er det foreslått en ytterligere bevilgning på 200 millioner for 2015, men det vil fortsatt være opp til kommunene selv å disponere midlene.

Waldum er redd satsingen på barn og unge blir lite forpliktende for kommunene så lenge bevilgningene ikke øremerkes. Hun etterlyser et godt system for å følge pengene og hva de går til.

Lisbeth Normann(H), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sier at selv om midlene ikke er øremerket, så følger de nøye med på hvor de blir brukt. Dette gjør de blant annet gjennom systematiske rapporteringer og statistikk. 
Waldum på sin side mener at statistikken ikke er detaljert nok, og at det ikke bare trengs en oversikt over antall helsesøsterårsverk, men også hvor de er ansatt i kommunen. 

– Det har dessuten liten effekt å følge med på hva midlene går til når det ikke får noen konsekvenser for kommunene dersom de ikke bruker pengene på helsetjenester til ungdom, sier lederen for Landsgruppen av helsesøstre NSF.

Nedre Eiker Helsestasjon har åpent to timer i uka. Jorunn Skansen (t.v), Beth Frenvik Sveen, og Sølvi Fossberg-Verner (t.h) tror ikke de vil se noe til pengene som er lovet.

Delte meninger

Helsesøstrene i Nedre Eiker har liten tro på at bevilgningene vil komme ungdommene i kommunen til gode så lenge midlene ikke er øremerket.

– Jeg er pessimistisk. Vi er en liten kommune med dårlig økonomi, og jeg tror nok ikke vi kommer til å se så mye til de pengene, sier helsesøster Skansen.

Bengt Nystrøm, rådmann i Nedre Eiker, sier kommunen har registrert føringene fra regjeringen og utfordringene knyttet til helsetjenestetilbudet til ungdom, og at de tar det på alvor. 

– Samtidig er bevilgningene som kommer en del av de frie inntektene, og vi må vurdere hvordan vi skal disponere dem best, sier Nystrøm.
Lederen av Bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning i Drammen er derimot svært klar på at hennes kommune har hatt et uttalt mål om at midlene som kommer skal brukes til helsestasjonen og skolehelsetjenesten. 

– Bevilgningene fra regjeringen som skal styrke disse tjenestene, skal vi bruke til å støtte det området, selv om de ikke er øremerket, understreker hun.

Lene Sofie Tekfeldt Hansen, leder ved Drammen HFU, sier at siden saken har vært oppe i Bystyret, så tror de at midlene som er tiltenkt satsingen på helsestasjonen og skolehelsetjenesten kommer til å gå til det de skal.

Supplerende tiltak

Men det tydelige målet om å satse på helsetjenester til ungdom har ikke kommet uten kamp. Det har vært mye diskusjon rundt hvordan Drammen valgte å organisere helsesøstertilbudet til ungdom. På grunn av lite ressurser, ble helsesøster ved videregående skole flyttet til helsestasjonen for ungdom. Opposisjonen i Drammen var sterkt kritisk til denne ordningen.

NSF og Landsgruppen av helsesøstre NSF mener at kommunehelseloven legger opp til at skolehelsetjenesten og helsestasjonstilbudet skal være to supplerende tiltak. De sendte derfor en bekymringsmelding til fylkesmannen i Buskerud. Den er nå til vurdering. 

Fra januar 2015 vil helsesøster være tilbake i skolehelsetjenesten ved videregående skole i Drammen, i tillegg til psykolog. Mens Nedre Eiker HFU har psykolog på ønskelisten, har det ved HFU i Drammen vært psykolog til stede hver mandag fra september i år. Det kan trengs, for Drammen kommune skal dekke behovet til 3 200 elever, samt ungdom som ikke går på skole. De skal alle ha mulighet til å bli møtt der de er og føle seg ivaretatt. Og det er krevende å være ung i dag, bekrefter helsesøster Sissel Thon. 

– Ungdom skal være flinke og prestere hele tiden. De har både sine egne krav og andres krav de skal leve opp til, som kan gi seg utslag i ulike psykiske vansker.

Grundig og godt

To av ungdommene ved Drammen HFU er fornøyde med tilbudet i sin kommune, selv om de kunne ønske seg litt lenger åpningstid og at tilbudet om lege ikke bare gjelder mandager.

– Jeg har brukt helsestasjonen i snart fem år, og jeg får svar på det jeg trenger, sier Eva Kristine Emblem (21).
Linda Kubar (18) er enig. Hun begynte å bruke tilbudet i august.

– Jeg synes de som jobber her gjør et veldig grundig arbeid, og jeg får akkurat den hjelpen jeg trenger. De gir meg god informasjon, og de holder legen min oppdatert.

Norsk Sykepleierforbund har bedt Norgesbarometeret gjennomføre en undersøkelse blant landets ordførere og rådmenn. Vil de ansette flere helsesøstre i 2015? Svaret får du på sykepleien.no 7. november.

LES:  Sier nei til flere helsesøstre