Kontinuitet er viktig i svangerskapsomsorgen

Tidligere studier har vist at man gjør for mange svangerskapskontroller i Norge, og at nasjonale retningslinjer ikke blir fulgt. Tromsø kommune omorganiserte svangerskapsomsorgen i 1995, da de gikk inn i et samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge og kjøpte jordmortjenester derfra. Jordmødre ansatt på sykehuset utførte svangerskapsomsorg i kommunal regi i samarbeid med byens fastleger.

Formålet med studien var å evaluere hvilken effekt omorganiseringen hadde på antall kontroller som ble gitt, fordelingen mellom jordmor, lege og spesialisthelsetjenesten, om fødende med risiko fikk behandling på riktig nivå og om antallet kontroller var i tråd med de nasjonale anbefalinger. Erfaringer fra praksis tilsier at det er viktig for den gravide og hennes familie at det er en kontinuitet på individnivå gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Siden svangerskapsomsorgen i hovedsak skjer i kommunehelsetjenesten, mens fødsler er spesialisthelsetjenestens ansvar, kan det være en utfordring å ivareta kontinuiteten. Kvinner velger om de vil gå til jordmor, fastlege eller gynekolog for svangerskapskontroll. De fleste velger en kombinert løsning med jordmor og fastlege. Erfaring tilsier at disse tjenestene ikke alltid er godt koordinert, noe som kan føre til hyppigere kontroller enn det som er anbefalt i nasjonale retningslinjer.

Forekomst av «livsstilssykdommer» som fedme, diabetes, psykiske lidelser og rus er et økende samfunnsproblem også blant kvinner i fertil alder. Nasjonalt er det ønsket bedre differensiering og seleksjon i fødselsomsorgen for å møte denne utfordringen. Organiseringen i Tromsømodellen førte til bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten om svangerskapsomsorgen. Uhensiktsmessig bruk av inngrep, teknologi og helsepersonell er uheldig både for samfunnet og for den gravide. Studien viser at antall svangerskapskontroller var i tråd med nasjonale retningslinjer. Jordmødrene utførte 62 prosent av kontrollene og legene og jordmødrene var lojale overfor anbefalingene som er gitt. Jordmødrene og legene opplevde bedre tverrfaglig samarbeid, bedre kontinuitet i pasientforløpet fra kommunen og inn til fødeavdelingen, bedre profil utad og færre henvisninger årlig til fødepoliklinikken.

I samhandlingsreformen er det lagt opp til at kommunene skal gi et helhetlig tilbud til innbyggerne sine. Studien sier ingen ting om det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen, som for eksempel samarbeid mellom jordmor og helsesøster eller jordmortjenesten og andre kommunale tjenester, som er viktig for tidlig intervensjon i forhold til barnet. Det ville også vært interessant å vite hvor fornøyde kvinnene er med modellen som er beskrevet i studiet.

Studien er relevant for fagfolk i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten fordi det viser at organisering kan ha betydning for å utnytte ressurser, samhandling og kontinuitet i omsorgen.