Å møte sårbarheten

Alle har vi i løpet av livet behov for hjelp fra helsepersonell. Å bli møtt med fagkunnskap og omsorg er avgjørende. Det er en livsviktig kunst å møte mennesker på sitt mest sårbare.

Gjennom årene har jeg møtt mange sykepleiere – både i private og offisielle sammenhenger. Jeg vil bruke denne anledningen til å reflektere over tre møter som for meg illustrerer spennet og mangfoldet i sykepleieryrket.

I 2005 besøkte jeg Malawi for å lære mer om hiv/aids epidemien. Det ble en skjellsettende opplevelse. Den reisen gjorde at jeg lovet meg selv å gjøre alt jeg kunne for å bekjempe hiv. Der møtte jeg mødre med døende barn i armene. Midt i håpløsheten stod sykepleiere som rolige søyler av kunnskap og trygghet. De ga av seg selv for å lindre lidelse så godt de kunne – med svært begrenset tilgang til medisinsk utstyr. Men i Malawi er det stor mangel på helsepersonell. I en befolkning på 13 millioner er det bare 7500 autoriserte sykepleiere. Heldigvis samarbeider Norsk Sykepleierforbund med National Organisation of Nurses and Midwifes in Malawi (NONM) for å gjøre noe med denne problematikken. Jeg har senere lest om jordmoren Charity – som fikk støtte av Sykepleierforbundet til å etablere en helsestasjon – i mangel på et eksisterende tilbud i hennes del av landet. Hun holder åpent 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Både fødende og nyfødte har klart seg bra – i et land med ellers svært høy barselsrelatert dødelighet.

En annen sterk opplevelse fikk jeg på Ullevål sykehus i fjor sommer – som mobiliserte akutt da et stort antall mennesker ble fraktet inn med skuddskader og skader fra eksplosjonen 22. juli. Sykepleiere på ferie reiste umiddelbart tilbake på jobb uten å være tilkalt. Denne refleksen sier mye om hvilket dyptfølt oppdrag som for mange ligger i valget om å bli sykepleier. Flere uker senere besøkte vi noen av dem som fremdeles trengte medisinsk oppfølging på Ullevål. Sykepleierne vi møtte var ikke bare der for å lege sår. De så det også som sin oppgave å bidra til å bygge opp unge mennesker – og deres nærmeste – til å møte hverdagen igjen.

For to år siden var jeg så heldig å få møte 1000 sykepleierstudenter på en fagkonferanse i Oslo – for å snakke om hiv og aids. Gjennom mitt mangeårige aidsengasjement har jeg møtt utallige mennesker som i tillegg til å ha fått en alvorlig diagnose sliter med holdningene de blir møtt med. Dette er en hjertesak for meg: At hivpositive skal slippe å oppleve den stigmatiseringen mange dessverre møter – enten de lever i Norge eller Malawi. Helsepersonell har en unik mulighet til å bekjempe denne stigmatiseringen – gjennom å spre kunnskap, og ved å selv gå foran som eksempler med gode holdninger i møte med hivpositive. Det var inspirerende å møte studenter som var innstilt på å ta denne oppgaven. Fagkunnskap fjerner frykt og fordommer. Omsorg gjør at mennesker føler seg sett.

Det kan vekke både frykt og usikkerhet å komme tett på mennesker i krise. Ved å velge sykepleieryrket har 100 000 mennesker i Norge valgt å gå åpent inn i dette landskapet, ikke vike unna. Det krever stor faglig trygghet og godt utviklet empati for å møte mennesker på sitt mest sårbare.

Takk for den viktige jobben dere gjør.

Gratulerer med 100 års dagen!

Les Sykepleiens jubileumsnummer