Må vinne kampen om talentene
NSF bør tilpasse seg en mer mangfoldig medlemsmasse, mener Dyveke Hamza.
Norge er i en brytningsfase. Vi er i ferd med å havne i en situasjon med permanent underskudd på arbeidskraft. Det er første gangen i Norges historie, og situasjonen vil kreve nye måter å løse arbeidskraftutfordringene på av både arbeidsgivere og fagforeninger.
Det er ingen tvil om at helsepersonell er noen av fremtidens mest ettertraktede yrkesgrupper. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det frem mot 2030 vil bli en betydelig økning i behovet for helsepersonell. Det utdannes altfor få helsefagarbeidere, og mye tyder på at det også blir mangel på sykepleiere, helsesøstre, jordmødre, bioingeniører og fysioterapeuter. Gapet mellom behov og tilgang på arbeidskraft vil være så stort at vi er nødt til å tenke flere parallelle løp: Vi må markedsføre utdanningene bedre. Vi er nødt til å mobilisere arbeidskraftreservene lokalt. Og til sist er vi nødt til å hente arbeidskraft utenfor landets grenser.
Rekruttering til utdanningene
I kampen om de gode hodene har myndighetene satt i gang en rekke mer eller mindre vellykkede rekrutteringskampanjer, blant annet for å sikre rekrutteringen av helsefagarbeidere, kokker, servitører, ingeniører og lærere. Felles for kampanjene er at de retter seg mot utdanningssøkende ungdom. Utdanningssektoren bør også utfordres på å lage gode og fleksible ordninger, slik at eldre personer med forsørgeransvar kan ta helsefaglig utdanning ved siden av jobb.
Mobilisere arbeidskraftreserven
Samtidig som vi kommuniserer yrker og utdanningsløp til ungdom, er det like viktig å mobilisere arbeidskraftreserven. Med dette mener jeg at vi ikke kommer forbi å se nærmere på dem som står utenfor arbeidsmarkedet. Her tenker jeg særlig på flyktninger og innvandrere, men også langtidssykmeldte, uføre, pensjonister og andre som med litt tilrettelegging kan komme inn på arbeidsmarkedet igjen. Undersøkelser viser at innvandrere i større grad enn etnisk norske nordmenn er overkvalifiserte i de jobbene de har. Her er et uutnyttet potensial som helsesektoren kan ta tak i.
Riktig kvalifisering av innvandrere og flyktninger slik at de kommer raskt inn på arbeidsmarkedet er avgjørende. Med effektiv kvalifisering som er rettet mot regionale arbeidsmarkedsbehov, blir dette en vinn-vinn situasjon for alle. For å lykkes med dette må kommunene, utdanningsinstitusjonene og NAV ha gode rammebetingelser. En gjennomgang og harmonisering av lovverket er derfor nødvendig for å sikre best mulig forutsetninger for å lykkes, slik at ikke regelverket vanskeliggjør gode kvalifiseringsløp. Tre sentrale lover er viktige i denne sammenhengen; Opplæringsloven, NAV-loven og Introduksjonsloven for nyankomne innvandrere.
Noen kommuner har kommet langt på dette området. Drammen kommune er flinke til å hjelpe innvandrere i arbeid gjennom å tilrettelegge for god kvalifisering. Kommunen gir språkopplæring til flyktninger, tilrettelegger for videregående utdanning, og på samme tid gis de arbeidstrening.
Attraktiv for globale talenter
 Mange distrikter sliter med avfolkning, og dette er en økende trend. Nasjonalt ser vi at mange lokale talenter trekkes mot byene. For å sikre kompetanse og kvalifisert arbeidskraft til distriktene er vi nødt til å se utenfor landets grenser. Skal vi tiltrekke oss globale talenter, må norske virksomheter bli flinkere til å sette seg inn i arbeidsinnvandrernes ståsted. Nå reklameres det med norsk natur, fjord og fjell. Med andre ord, det vi selv tenker at utenlandske turister vil se i Norge. Men utenlandske sykepleiere kommer ikke til Norge for å klappe sauer eller lukte på blomstene her. Kommer du fra Kashmir, har du sett fjell før. De som kommer vil ha meningsfylt arbeid, gode skoletilbud til barna sine og karrieremobilitet.
For å tiltrekke kvalifisert arbeidskraft fra utlandet må det satses på regionalt samarbeid. Ved at man fremmer en region hvor flere sykehus og sykehjem inngår, er det en mulighet for å markedsføre større kompetansemiljøer. Globale talenter tiltrekkes av store kompetansemiljøer, muligheter til å bruke egen kompetanse, videreutvikling, karrieremobilitet, fleksibilitet, muligheter for å integrere familie. Denne kunnskapen bør man benytte i kommunikasjon med arbeidsinnvandrere. En møbelsnekker som rekrutterte tre filippinske sykepleiere til OUS er et av flere eksempler på at internasjonal rekruttering ikke kan overlates til amatører. Norsk Sykepleierforbund var de som varslet om saken, som endte med at møbelsnekkeren ble anmeldt for menneskehandel. Ikke bare for sykepleierne han formidlet til Oslo universitetssykehus, men også for sykepleiere han formidlet til sykehjem i Oslo og Finnmark. Et regionalt samarbeid, helst med en profesjonell internasjonal rekrutteringspartner der det garanteres for både etikk og profesjonalitet, vil kunne bidra til at flere helseinstitusjoner kan lykkes i å rekruttere utenlandske talenter.
Fremtidens mangel på arbeidskraft vil stille store og nye krav til morgendagens fagorganisasjoner. Og det vil være helt nødvendig å tenke nytt og kreativt rundt bemanningsløsninger, turnusordninger og proaktivitet, i tillegg til å være en fagforening i mer tradisjonell forstand. Sykepleierforbundet bør ha ambisjoner om å sette seg i førersetet for fremtidens rekruttering av helsepersonell. Og bli en medspiller og en aktør som deltar i å løse utfordringene vi står foran. Blant annet må Norsk Sykepleierforbund tilpasse seg en mer mangfoldig medlemsmasse og være en fagorganisasjon også for sykepleiere som har bakgrunn fra andre land, også land fjernt fra oss både i avstand og kultur. I mange land blir fagorganisering sett på som at man er i opposisjon til det sittende politiske regimet, og mange utenlandske arbeidstakere kjenner ikke til fagforeningenes aktive rolle i norsk arbeidsliv. Dette kan medføre at også Norsk Sykepleierforbund må tenke nytt og kreativt i rekruttering av nye medlemmer og i kommunikasjonsarbeidet organisasjonen driver. For eksempel har en irakisk sykepleier ikke nødvendigvis den samme holdningen til å streike som en etnisk norsk sykepleier. Ønsker Norsk Sykepleierforbund å være med på en nasjonal dugnad for å sikre helsepersonell også om 20 år, må organisasjonen stille seg i en slik posisjon at den blir en konstruktiv medspiller og pådriver for offentlige myndigheter og regionale aktører. Ut fra hva medlemmene deres melder vet dere hvor skoen trykker. Gjennom et proaktivt arbeid kan dere bidra til å utvikle gode introduksjonsprogrammer og språkopplæring, ikke bare for helsepersonellet, men også sikre en god start for ektefeller. Bli også en strategisk rådgiver og initiativtaker ovenfor nasjonale myndigheter, det er fullt mulig for organisasjonen å videreutvikle denne posisjonen.
Institutt for fremtidsforskning viser at globale talenter tiltrekkes av internasjonale miljøer, og at de ser på mulighetene som landene har å by på. Vi må ikke tro at Norge, EU og vesten nødvendigvis ligger på topp i fremtiden. Globale talenter begynner å orientere seg mot øst. Kina, India og Brasil er attraktive land for arbeidssøkende. Det er altså ikke gitt at de vil til vesten. Norge er attraktivt, men ikke nødvendigvis så tilgjengelig. Attraktive kandidater flytter på seg, og vi må være forberedt på at den internasjonale konkurransen om arbeidskraften vil være med på å heve avsenderlandenes status. Når økonomien i hjemlandet tar seg opp ser vi at utenlandsk arbeidskraft ofte reiser hjem igjen. Derfor er det altfor sårbart bare å tenke på å rekruttere svensker og personell fra Balkan. Vi er nødt til å se utenfor Europas grenser. Komplementær utdanning og språkopplæring blir viktige virkemidler i kampen om de globale talentene. I dag avhenger tilgang til gratis språkopplæring av oppholdsgrunnlag. De fleste arbeidssøkende må selv betale for norskopplæring. I et globalt marked vil det være lett å velge land hvor man enten kan språket fra før eller får språkopplæringen dekket. Dersom vi ikke tilbyr gratis språkopplæring til de som har behov for det, kan vi tape i kampen om de gode hodene. I en global konkurranse om talentene, må man gjøre ting nennsomt. Vi må sette talentmobilisering i en internasjonal kontekst. Rollen som myndighetenes strategiske rådgiver, pådriver og medspiller er ledig. Jeg håper Norsk Sykepleierforbund vil videreutvikle sin rolle som en proaktiv medspiller for å løse utfordringene vi står foran, og å sikre god rekruttering av helsepersonell, både i Norge og fra utlandet. |
0 Kommentarer