Ikke like enkelt å ta i bruk

Respiratorbehandling er blant de mest avanserte og komplekse behandlingsformer som gis i sykehus. Respiratorpasientene har mange behov som de ikke er i stand til å gi uttrykk for eller dekke selv. Her spiller intensivsykepleierne en vital rolle for å kompensere for pasientens hjelpeløshet og sårbarhet. Studier viser at smerter hos intensivpasienter er underbehandlet og en stor andel av respiratorpasientene opplever smerter.

Hensikten med denne studien var å få økt kunnskap om smertevurdering og smertebehandling av respiratorpasienter, hos sykepleiere som arbeider på en intensivavdeling. Man ønsket også kunnskap om hvilke barrierer sykepleierne mener det er for effektiv smertehåndtering. Data ble innhentet fra to intensivavdelinger som ikke hadde retningslinjer for smertevurdering, til tross for at det finnes smertevurderingsverktøy for både våkne og sederte respiratorpasienter. Etter min mening er disse avdelingene ikke alene om denne praksisen. Forfatterne konkluderer med at sykepleierne likevel bruker mange indikatorer ved smertevurdering. Spørsmålet man da sitter igjen med er om smertevurderingen, og dermed smertebehandlingen, hadde blitt bedre om sykepleierne i disse avdelingene hadde brukt smertevurderingsverktøy systematisk, slik anbefalingen er? Dette hadde ikke denne studien til hensikt å avdekke.

Det er et økende fokus på at vi som til daglig jobber rundt respiratorpasientens seng skal ta i bruk ulike typer kvalitetssikringsverktøy for å øke kvaliteten på behandlingen. Praksis skal være kunnskapsbasert. I praksis opplever vi at det ikke er like enkelt å ta alt dette i bruk. Dette skyldes ikke konservative holdninger eller manglende vilje hos leger og sykepleiere. Mangel på ressurser for å implementere ny og kunnskapsbasert praksis er etter min mening den viktigste forklaringen. Vi må derfor erkjenne at det finnes en ideell måte og en praktisk å jobbe med smertevurdering på.

Relatert til funnene i denne studien, blir et annet spørsmål om det er noe galt i at sykepleierne bruker sin erfaring, sitt klinisk blikk og endog magefølelse, for å vurdere hvordan pasienten har det? Erfaringsbasert kunnskap inngår tross alt også i begrepet «kunnskapsbasert praksis». Intensivbehandling er kompromissenes arena. I dette ligger blant annet utfordringen i å finne den rette balansen mellom å trene opp det kliniske blikket ved å bruke våre sanser, og samtidig ta i bruk måleverktøy og forskningsbasert kunnskap som gir råd om hva som er til det beste for pasienten.