fbpx Krever motivert ledelse Hopp til hovedinnhold

Krever motivert ledelse

Det er behov for konkrete eksempler på hvordan man kan gjennomføre kunnskapsbasert praksis.

Litteraturstudien til Sandvik og medarbeidere beskriver viktige elementer for implementering av kunnskapsbasert praksis (KBP). Resultatene av studien deles inn i fire hovedområder: Betydningen av barrierer, tilgjengelige ressurser, fagutvikling og ledelse. Å sikre at sykepleiere tar faglige avgjørelser basert på systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientenes ønsker og behov i gitte situasjoner er viktig. Det vil ha betydning for pasientens behandling, videre oppfølging og samhandling. Erfaringer fra praksis viser at sykepleierne ønsker å ha muligheten til å fordype seg i et tema og vurdere egen praksis, men at det ikke er godt nok tilrettelagt for dette.

Studien beskriver særlig to elementer som er viktig for implementeringen: Tilgjengelige ressurser og ledelse. For at KBP skal bli en del av hverdagen er det viktig at dette er godt tilrettelagt i en enhet. Dermed blir ledelsesaspektet en viktig strategi. Å innføre KBP krever velvilje og motivasjon hos ledere.

Det kan være ulike modeller for å implementere KBP. Fra egen praksis har vi erfaring med innføring av «Kliniske fagringer for kunnskapsbasert praksis». Denne modellen har fokus på bruk av forskning i vurdering av egen praksis. Et av de viktigste aspektene for å lykkes med implementeringen var nettopp ledelsesforankring. Som artikkelen beskriver har lederne en viktig rolle i organisering og tilrettelegging av nødvendige ressurser.

Artikkelen fremhever videre betydningen av at sykepleiere innehar tilstrekkelig kompetanse til å kunne lese og forstå forskning. Dette forutsetter opplæring og trening i å søke etter og kritisk vurdere aktuell forskning. For at forskningen skal oppleves nyttig er det viktig at den er klinisk orientert og har betydning for pasientpleien. Dette stemmer overens med egen erfaring. I «Kliniske fagringer» resulterte arbeidet i utarbeidelse av pasientprosedyrer og veiledende behandlingsplaner.

De fire hovedområdene som beskrives i studien er kjent fra egen praksis. For å gå i gang med implementeringen av KBP savner man konkrete eksempler på hvordan dette praktisk kan gjennomføres. Vi støtter artikkelens oppfordring om at det bør forskes videre på dette området.

Takk til Sykepleiefaglig rådgiver ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Tove Mosvold for gode innspill.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.