Grunnstoffet tillit

Jeg vil i denne artikkelen fortolke helsetjenestens «Gudestoff» – det prinsipp som holder pasienter og behandlere sammen: Tillit.

Hva er tillit?

Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste.

Hvorfor trenger vi tillit?

Syke mennesker har et særlig behov for tillit fordi sykdom innebærer et tap av tillit til kroppen, funksjonsevnen og framtiden. Tapet av selvtillit forsterker behovet for å stole på andre, blant dem hjelperen. Bli nå med på et møte i Tillitens rom sammenlignet med i Angstens rom:

• I Tillitens rom vil pasienten legge fram sitt egentlige ærend, også når dette er følsomt og pinlig. Angstens rom er fullt av masker og koder.

• I Tillitens rom rår tålmodighet. Hjelperen kan bruke Tiden som diagnostisk og terapeutisk middel. I Angstens rom høres et taust rop om: Handling nå!

• I Tillitens rom er hjelperen som legemiddel til stede. I Angstens rom er molekylene alene uten den helbredende kraft fra tillit, tro og håp.

• I Tillitens rom har hjelperen frihet til å skreddersy tjenestene til denne enestående pasienten, i denne spesielle livssituasjonen, på denne underlige onsdagen. I Angstens rom vil klinisk praksis bli standardisert av pasientrettigheter, internkontrollsystemer, evidencebaserte programmer, frykt for klage og erstatning.

• I Tillitens rom vil hjelperen bli tilgitt. I Angstens rom blir hun eller han anklaget for den samme feil.

• I Tillitens rom trives hjelperen. I Angstens rom brenner hjelperen ut.

Hva blir tillit skapt av?

Dette er kildene til tillit i klinisk arbeid:

• Moralsk integritet

• Den personlige hjelper

• Å dele makt

• Å bry seg

• Ikke å love for mye

• Kyndighet

Moralsk integritet

Selve definisjonen av tillit krever at du er trygg på at den som får din tillit vil handle til det beste for deg. Men da må hjelperen være uavhengig av andre interesser, det være seg kommersielle krefter eller byråkratiske systemer.

Den personlige hjelperen

Den gode hjelper vier seg til personen – til det underlige og uberegnelige vesen vi kaller mennesket. Mens mange er dobbelt blindet av objektivitet og vitenskap, forsøker den gode hjelperens øyne å finne pasientens øyne og skape, sagt med Martin Buber: «et møte mellom et Jeg og et Du». Når en diagnose lander i et menneske, oppstår en ny sykdom. Hver gang oppstår en ny sykdom formet av dette menneskets historie, karakter, livssituasjon og framtidshåp. Derfor blir hver person syk på sin måte.

Å dele makt

For den gode hjelper er pasienten et menneske du skal nærme deg med ydmykhet, respekt og likeverdighet. Den gode hjelper erfarer at der finnes kun en ekspert på pasientens sykdomsopplevelse, på pasientens frykt, håp, kroppslige fornemmelser og sosiale påvirkninger: Pasienten selv. Klok behandling krever at de to ekspertene; den faglige eksperten og eksperten på meg og mitt liv, møtes, utveksler kunnskap og deler makt.

Å bry seg

Tillit styrkes av personlig hjelp og maktfordeling. Men hvis terapeuten er personlig og deler makt med kaldt blod, på en kunstig og kalkulert måte, kan tilliten svinne. En opplevelse av ekte interesse, endog medfølelse, det engelskmennene kaller «moderated love», er en sikker kilde til tillit. Asbjørn Aarnes framhever, inspirert av Levinas, hvor viktig «det gode ønske for nesten» er: «Det er noe som kalles effektiv hjelp, og den kan ikke unnværes, men den er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det gode ønske for nesten gjenoppretter hans integritet, løfter ham over inngrepet å bli hjulpet.»

Ikke å love for mye

Å bry seg betyr ikke å være hjelper uten grenser. Tillit bygges like solid av nei som av ja. Tillit følger av klare grenser, grenser for pasientens forventninger, grenser for terapeutens muligheter.

Kyndighet

Moralske kvaliteter og personlige egenskaper er vesentlige for tillit, men de må ikke skyggelegge profesjonell kompetanse. Pasienten veksler først og fremst tillit med forventet kyndighet. For å fortjene tillit må behandleren kunne sitt fag. Og denne kunnskapen bør ikke være for privat. Kunnskapen bør hentes fra en faglig fellesbank hvor innskuddene så lang råd er kommer fra forskning.

Helbrederens makt

Et vakkert bevis på tillitens vesentlighet finner vi i arverekkefølgen til tradisjonelle helbredere i Etiopia. Landsbyens medisinmann er alltid en mann. Den høye posisjonen følger slekten. Sønn går i lære hos far, som han gjorde hos sin far. Hvem av de ofte mange sønnene som skal få æren og kallet, er ikke tilfeldig. Medisinmannen observerer sine sønner nøye gjennom barndom og ungdom, gransker deres personlighet, setter dem på små og store moralske prøver, og velger til slutt ut den sønnen som har den edleste karakteren. Blant opptakskriteriene er: Ærlighet, ydmykhet, innlevelsesevne, bry seg om andre, trofasthet mot tradisjoner og fellesskap. Disse egenskapene er valgt fordi de skaper Helbrederens viktigste ressurs: Tillit.

Referanser

Fugelli P. 0-visjonen. Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget, 2009. Goodwin JS. Chaos, and the limits of modern medicine. JAMA 1997; 279: 1399–1400.

Grimen H. Tillit og makt – tre samanhengar. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3617–9. Grimen H. Hva er tillit? Oslo: Universitetsforlaget, 2009.

Hall M A, Dugan E, Zheng B, Mishra AK. Trust in physicians and medical institutions: What is it, can it be measured, and does it matter? Milbank Quarterly 2001; 79: 613–39.

Johansen A. Talerens troverdighet. Oslo: Universitetsforlaget, 2002. Luhmann N. Trust and power. New York: John Wiley & Sons, 1979. Seligman AB. The problem of trust. Princeton: Princeton University Press, 1997.

Shortell SM, Waters TM, Clarke KWB, Budetti PP. Physicians as double agents. Maintaining trust in an era of multiple accountabilities. JAMA 1998; 280: 1102–08.

Skrabanek P. The death of humane medicine and the rise of coercive healthism. Suffolk: Crowley Esmonde, 1994.

Syse A, Førde R, Førde OH, red. Medisinske feil. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2000.

Aarnes A, Bjørnstad H. Ut av fatning. Oslo: Aschehoug, 2001.