fbpx Epikrise og pleieplan må følge pasienten Hopp til hovedinnhold

Epikrise og pleieplan må følge pasienten

Mangelfull informasjon ompasienten kan føre til feilmedisisnering.

Artikkelen «Mangelfull medisinsk informasjon er vanlig ved innkomst på sykehjem» belyser en svakhet ved helsevesenet som de aller fleste vil kjenne igjen i praksis. Det kommer fram gjennom undersøkelsen at 48 prosent av pasientene manglet nødvendig informasjon ved innkomst. Denne undersøkelsen ble gjort ved et sykehjem i Bergen og andre plasser trenger det ikke være like høy andel som mangler medisinsk informasjon. Men dette er et forbedringspotensial og noe alle som jobber innenfor helsevesenet bør ta med seg videre. For å sikre god behandling og pleie er det avgjørende at epikriser og pleierapporter følger med pasienten. Det kommer fram av artikkelen at mange sykehjemspasienter har flere aktuelle diagnoser og at en stor del av disse har en demenssykdom. For disse pasientene vil det være vanskelig å gjøre rede for diagnoser og medisiner som brukes fast og ved behov. Min erfaring er at disse pasientene sikres godt ved flytting til institusjon etter at Rana kommune opprettet differensiert tilbud til pasienter med demenssykdom. I korte trekk går dette ut på at tilbudet er lagt opp etter Barthel ADL, en tiltakskjede som følger pasientene. Disse pasientene skal være utredet og ha en demensdiagnose. Det vil si at fastlegen kommer på banen og må sikre rett diagnose og sende epikrisen videre for at pasienten skal få fast plass i sykehjem. I de aller fleste overflyttinger fra sykehjem følger det med godt utfylte papirer. Dette gjenspeiler seg også i undersøkelsen hvor det kom fram at pleierapportene fra sykehjem er bedre enn pleierapportene fra sykehus. Artikkelen har betydning for praksisfeltet. Det er avgjørende for å sikre kontinuiteten i sykepleien og pasientbehandlingen at pleierapporter og epikriser er godt utfylt og at disse følger med pasienten. Etter min mening er pleierapporter viktig for å sikre kvaliteten på sykepleien som gis til pasienten og for å unngå tvil og feilbehandling. Artikkelen belyser også at det er mangelfulle opplysninger i forhold til medisiner som pasienten bruker. Dette har jeg heldigvis liten erfaring med i min praksis. Men det er en tankevekker når pleiepersonalet ikke vet hvilke medisiner pasienten står på. Dette kan føre til feilmedisinering og i verste fall unødvendig innleggelse på sykehus. Jeg mener det er viktig å sette fokus på kvaliteten av epikriser og pleierapporter for å få fram hvor betydningsfulle disse er for den praktiske hverdagen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.