Matrutiner er leders ansvar

Artikkelen omhandler mat og måltider i sykehjem og sammenhengen mellom ernæringsstatus og god helse, og peker på mange gjenkjennelige utfordringer. Både hva som serveres, hvordan det blir gjort og betydningen av å evaluere ernæringsstatus er faktorer som kan nedprioriteres i en travel hverdag. Men som det ikke krever store ressurser å gjøre noe med. Fra min arbeidsplass i en kommune med sentralisert produksjon av mat til sykehjemsbeboere, kjenner jeg godt igjen problematikken knyttet til produksjonskjøkken og matlukt. Samtidig har ombygging til postkjøkken på de enkelte sykehjemsavdelinger gitt oss nye muligheter til individuell tilpasning. Veiing av pasientene er også beskrevet i våre rutiner. Men hvordan stemmer rutinene overens med det som utføres i praksis? Her ønsker jeg å reflektere litt over det faktum at det er ledere ved norske sykehjem som er intervjuet. At disse har svart ærlig betviles ikke, men hvor god oversikt har egentlig lederen over hva som skjer i avdelingene rundt omkring? Det hender pasienter ved sykehjem legges tidlig selv om det på døgnrytmeplan er beskrevet noe helt annet. Er dette i tråd med tidligere vaner eller tilpasser pasientene seg sykehjemmets rutiner når de flytter inn? Det kan bli langt mellom kveldsmat og frokost selv om servering av nattmat heldigvis er en utbredt aktivitet blant nattvakter. Jeg har også hørt uttalelser om at det ikke er noen vits i å bestille frukt fordi det ikke er noen som spiser det. Dessuten blir det oppvask av å dele opp frukt og servere på små asjetter. Hvorvidt de som bor på sykehjem spiser frukt eller ikke, avhenger av i hvilken form den serveres. Dette kan lett bli litt tilfeldig og avhenger av den enkeltpersonen som til enhver tid er på jobb. Forfatteren beskriver at 80 prosent av lederne mente at personalet trengte mer kunnskap om ernæring og at det er viktig at dette vektlegges i utdanning av helsepersonell. Hva så? Er det ernæringstilstanden til pasienten nyutdannede tenker mest på hvis dette ikke er prioritert i avdelingen? Noen har kanskje god kunnskap om ernæring fra andre arenaer også, men blir dette verdsatt nok til at det påvirker rutiner i en sykehjemsavdeling der effektivitet er målet på den faglige standarden? Da er det lettere å benytte erfaringen de har om at det er viktig å få oppvasken raskt unna. Det er et lederansvar å legge til rette for refleksjon over praksis og utvikling av gode rutiner og et godt arbeidsmiljø. Dette gjelder også rutiner ved måltider. Ifølge min erfaring er samhandling mellom pleier og pasient og pleierne imellom av større betydning for pasientenes ernæringstilstand enn hver enkelt medarbeiders kunnskap om ernæring. Det hjelper lite med kunnskap om ernærings betydning for pasientens helse hvis det ikke er kultur for å omsette dette i praksis.