Jeg håper at dette innlegget vil bidra til en konstruktiv debatt om hjemmesykepleien, og at det kan føre til nødvendige politiske og administrative tiltak.

Regjeringens utydelighet gir grobunn for polemikk rundt profesjonskamp og kritikk av skepsis mot å dele på oppgavene. Politisk ideologi er ikke svaret på utfordringene vi står overfor.

I dødshjelpsdebatten har sykepleiere god grunn til å stå fast på de profesjonsetiske idealene.

Kreftpasienter trenger bedre oppfølging i kommunen. Ulik tilgang på kreftkoordinatorer skaper store forskjeller i tilbudet.

I stedet for å lede og utvikle tjenesten for barn og unge, bruker jeg store deler av året på å søke og rapportere på tilskudd som avgjør om budsjettene går opp.

Ventetidsløftet er helseministerens store politiske prosjekt frem mot valget 2025. Det er bra. Men det må ikke gå på bekostning av alle som trenger helsehjelp i kommunene. 

Helsepersonell bør ha kjennskap til den omsorg som er nødvendig for en døende, både når det gjelder smertelindring, psykologisk, åndelig og sosial støtte. Og det er viktig med større åpenhet om livets sluttfase.