Vil styrke legetilbudet på sykehjem

Nyheter
Bildet viser en ung lege som kysses på kinnet av en eldre pasient.
Prioriteringsrådet ønsker å styrke legetjenesten ved norske sykehjem.

Norske sykehjemsbeboere har blitt skrøpeligere og mer pleietrengende. Nå oppfordres kommuner og stat til å gi dem et bedre legetilbud på selve hjemmet.

Høyere dekningsgrad, større stillingsbrøker og mer faglig utvikling for leger som jobber ved sykehjem.

Dette er noen av anbefalingene som i går, 2. mars, ble vedtatt av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, også kalt Prioriteringsrådet.

Det statlige rådet, som i dag ledes av helsedirektør Bjørn Guldvog, har blant annet som mandat å gi vurderinger og anbefalinger til aktørene i helse- og omsorgstjenesten og medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner.

Bakgrunnen for gårsdagens vedtak er blant annet det økte pleie- og behandlingsbehovet man ser hos norske sykehjemsbeboere, ikke minst i kjølvannet av Samhandlingsreformen.

Bør telle i spesialistutdanning

I vedtaket heter det blant annet:

  • Kommunene bør revurdere dekningsgraden sett opp mot en endret pasientgruppe og den demografiske utviklingen.
  • Rådet anbefaler faglig utvikling og undervisning som også omfatter styrket arbeid med menneskerettigheter.
  • Større stillingsbrøker som sykehjemslege synes å ha gitt et bedre tilbud mange steder, herunder økt trygghet for pasientene og pårørende. Rådet anbefaler at kommunene prioriterer slike stillinger.
  • Arbeid i sykehjem bør gjøres attraktivt og tellende i spesialistutdanning for relevante spesialiteter.

(Hele vedtaket kan leses på Prioriteringsrådets hjemmesider.)

Fra sykehus til sykehjem

I sitt innspill til behandlingen av saken påpeker Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin (NFAS) at «pasienter som innvilges fast opphold har i snitt 5–6 aktive diagnoser med behov for oppfølging og behandling».

De understreker videre at brukere i dag ofte kommer direkte til sykehjem fra sykehusopphold, og at «kompleksiteten for pasienter i korttidsplasser er lik det som ble behandlet i indremedisinske avdelinger for 10 år siden.»

Dette er faktorer som ifølge foreningen bidrar til å øke behovet for både bedre bemanning og kompetanseheving innenfor sykehjemsmedisin.

Anarkistiske trekk

Styreleder i NFAS, Stephan Ore, mener situasjonen er så alvorlig at den går på pasientsikkerheten løs, men at mulighetene for forbedring bremses av sviktende journalsystemer og forskjellig praksis rundt om i kommunene.

- Vi har å gjøre med 428 kommuner og 900 sykehjem som alle opererer på ulik måte når det gjelder sykehjemsmedisin. Kommunene har så sprikende beslutningsprosesser at situasjonen må kunne sies å ha klare anarkistiske trekk. Det gjør det veldig vanskelig å gjennomføre prosjekter som skal bedre kvaliteten, sier Ore.

Han mener Prioriteringsrådets vedtak er et skritt i riktig retning, og at forslagene til tiltak er gode.

Karrieremessig blindgate

Mange steder er det en stor utfordring å rekruttere leger til å velge å jobbe ved sykehjem.

- Det er viktig at også sykehjemslegene får mulighet til å vedlikeholde og bygge opp kompetanse. Fordi vi i ser en foruroligende trend til at  sykehjemslegene, i motsetning til andre legestillinger, får arbeidskontrakter der det verken er mulighet for å følge opp et spesialiseringsløp eller å vedlikeholde sin spesialitet, så blir disse legestillingene karrieremessige blindgater og veldig lite attraktive, sier Ore.

Han etterlyser dessuten en nasjonal bemanningsnorm ved sykehjem, både for leger og sykepleiere.

- I de tilfeller der dette er forsøkt, har man ikke fått normative anbefalinger, men man bare prosessbeskrivende veiledninger. Det må sies at en del kommuner har økt sykehjemsbemanningen betydelig, men det er ikke mange nok som har fulgt på.

Utfordringer med multisyke

På gårsdagens møte vedtok Prioriteringsrådet også en anbefaling om et relatert tema, nemlig utfordringer knyttet til såkalt multisyke.

Det påpekes at blant pasienter over 65 år har over halvparten to eller flere kroniske sykdommer, samtidig som det finnes få kunnskapsbaserte retningslinjer om hvordan denne pasientgruppen best kan håndteres.

Rådet ser derfor behov for mer forskning som inkluderer pasienter med flere samtidige diagnoser, for å øke kvaliteten og sikkerheten i diagnostikk og behandlingen av denne pasientgruppen.

Utilstrekkelige retningslinjer

Det ble påpekt under møtet at dagens faglige retningslinjer for behandling i altfor stor grad er rettet mot enkeltsykdommer, og ikke tar tilstrekkelig høyde for at riktig kombinasjon av legemidler for multisyke ofte byr på store utfordringer.

Når faglige retningslinjer skal utformes, blir dessuten gjerne multisyke ekskludert fra testgrupper, og dermed kan man ende opp med resultater som ikke er relevante for en stor andel av pasientene.

Rådet ber derfor i sin uttalelse Helsedirektoratet om å tilstrebe at alle diagnosespesifikke faglige retningslinjer og veiledere også gir råd som understøtter beslutninger for multisyke pasienter.

Les også: