Slik har sykepleieforskningen utviklet seg
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Sykdommen er potensielt livstruende, men usynlig og lite kjent. Dermed kan pasientene bli mistrodd og oversett, og de føler seg mindreverdige, sårbare og utrygge.
Sykepleiernes psykososiale utfordringer gjøres til noe privat og personlig i stedet for å løses på et overordnet nivå i organisasjonen.
Den økte dødeligheten blant rusbrukere med alvorlig psykisk lidelse dreier seg ikke nødvendigvis om hvilke somatiske sykdommer de har, men om hvordan livet med somatisk sykdom mestres.
Noen pasienter kan være nesten umulige å stikke. Sykepleierne har dessuten mange arbeidsoppgaver som skal løses samtidig på ulike steder, og som svekker konsentrasjonsevnen.
Helsepersonell trenger mer kunnskap om hørselstap og kommunikasjon med døve. Noen har dessuten negative holdninger overfor denne pasientgruppen.
Operasjonsavdelinger og utdanningsinstitusjoner mangler en organisatorisk struktur og kultur som støtter opp om kunnskapsbasert praksis. Det kan påvirke pasientsikkerheten.
Beboere på sykehjem er misfornøyde med å sitte passivt inne og er mer sosiale når de er ute. Likevel har de lite kontakt med naturen og utemiljøet.
Kartleggingen viser at skolehelsetilbudet ikke er i tråd med Helsesdirektoratets anbefalinger, og at det er store variasjoner mellom fylkene.
Studien viser at ungdommer med skilte foreldre som deltar i samtalegrupper basert på helsefremmende prinsipper, kan oppleve økt sammenheng og mening i tilværelsen og dermed bedre sin egen helse.