Barrierer mot etterlevelse av retningslinjer for helsepersonell i sykehus
Retningslinjer som ikke ble oppfattet som faglig velbegrunnet, logiske, relevante eller i samsvar med egne kliniske erfaringer eller følelser var vanskeligere å følge.
Retningslinjer som ikke ble oppfattet som faglig velbegrunnet, logiske, relevante eller i samsvar med egne kliniske erfaringer eller følelser var vanskeligere å følge.
En omsorgsdiskurs, som rettet seg mot pasientens behov, var fremtredende i evaluerings- og vurderingsnotatene. Behandlingsplanene inneholdt en problemfokusert diskurs, der kun problemer ble journalført.
PEVS bidrar til systematikk og bedret kommunikasjon på barneavdelingene. Men det er behov for oppfølging og forbedring av rutinene og kvalitetsarbeidet.
Nettbrett kan brukes til å aktivisere eldre på sykehjem, men det forutsetter at ansatte har tid til å hjelpe pasientene og at internettdekningen er god.
Det er utfordrende å opprettholde relasjonen til en pasient som skaper usikkerhet og redsel. Gode intervensjoner kan forebygge voldsepisoder og hjelpe pasienten med å regulere seg selv.
Helsepersonell trenger mer kunnskap om hørselstap og kommunikasjon med døve. Noen har dessuten negative holdninger overfor denne pasientgruppen.
Operasjonsavdelinger og utdanningsinstitusjoner mangler en organisatorisk struktur og kultur som støtter opp om kunnskapsbasert praksis. Det kan påvirke pasientsikkerheten.
Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.
Nærmere 100 prosent av sykepleierne som deltok i undersøkelsen mente at alle ansatte bør få tilbud om kurs i legemiddelhåndtering, og at slike kurs bør være obligatoriske.