– Det har blitt skrevet mye om hvor slitne intensivsykepleiere og annet helsepersonell er av pandemien. Og det er en grunn til det. Nemlig deg. Du ja, som synes at vaksiner er noe tull, skriver innleggsforfatteren.

En ting jeg har vært redd og engstelig for når det gjelder sykepleiestudiet og det å være sykepleier generelt, er møtet med døden. Nå er jeg ikke engstelig lenger.

– Det har vært en bekymringsfull økning i forbruket av paracetamol hos barn og unge de siste ti årene. Er det relatert til pandemien, eller er det en trend i tiden? spør barnesykepleieren.

– Til å begynne med følte jeg meg som fryktløse «Lille My» fra Mummidalen. Hun som kjempet for det hun trodde på. Mot slutten av mitt lederskap ble jeg den engstelige og usynlige «Ninni», skriver sykepleieren.

– De som bruker helsetjenester, skal oppleve valgfrihet og møtes av kompetente ansatte og kvalitet i tjenestene. Det får vi ikke til uten kompetente sykepleiere, skriver helsepolitisk talsperson i Høyre.

– Vi må begynne å snakke om det å leve barnepalliasjonslivet. Vi må snakke sant om hvilken hjelp alle parter er helt faglig enige om at skal på plass, men som ingen vil finansiere, skriver Grelland Røkholt.

Du som er et varmt medmenneske tross dårlige arbeidsvilkår, underbemanning og nedslitt arbeidsmiljø. Du gjør en forskjell, skriver innleggsforfatteren.

Det er utfordrende tider. I Norge, i Europa, lever vi nå med et bakteppe preget av krig, pandemi, klimakriser og mennesker på flukt. Vi er bekymret. Vil krigen eskalere? Hvor mange må miste sine liv eller bli drevet på flukt?

Det er ikke mulig å unngå at psykisk syke begår voldelige handlinger eller dreper. Men det er grunn til å spørre om det gjøres nok for å forhindre det, skriver redaktør i Sykepleien, Anne Hafstad.