Sykepleier i krig
Hvordan er det å jobbe i krigsområder som sykepleier? Og hva kreves om det blir krig i Norge?
Hvordan er det å jobbe i krigsområder som sykepleier? Og hva kreves om det blir krig i Norge?
Ebolaviruset sprer seg. – Nå er det viktig å hindre kontakt mellom smittede og ubeskyttet personell, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet.
Nye tall viser at folk i distriktene får raskere svar når de ringer legevakta enn de som bor i de store byene.
DSB skal sjekke om helseforetakene transporterer medisinsk avfall på forsvarlig vis. Avfallet kan være smittefarlig dersom det ikke håndteres riktig.
Sykepleiere slutter altfor ofte fordi dårlig ledelse og feil bruk av kompetanse tærer på motivasjonen. Får de mer tid til pasientene og en tydelig faglig plass i helsetjenesten, kan flere bli værende i yrket.
– I første omgang betyr det at en har mulighet til å gi fullblod i påvente av transport til sykehus. Det kan jo redde liv, sier Elena Harila-Jensenius,sykepleier og frivillig nødblodtapper.
Arbeidsgivere har benyttet seg av turnuser beregnet på krisetilstander for å løse den ordinære sykepleiermangelen, skriver Karen Brasetvik.
Norsk Sykepleierforbund er klare til å diskutere frontfagsmodellen. Vi kan ikke fortsette å operere i et lønns- og forhandlingssystem som ble dannet i tiden før majoriteten av kvinnene inntok arbeidsmarkedet.
I høst har også jeg fulgt med på NRKs storproduksjon «Makta». I første episode diskuterer noen av mennene i Ap-ledelsen at regjeringen trenger fornying og at de trenger en kvinne. Det er jo tross alt 1974 og straks det store kvinneåret. Gro Harlem Brundtland kommer forbi og blir deretter lansert som en kandidat i praten etter at hun har gått videre. «Så har hun i tillegg gått på Harvard», sier Ronald Bye. «Jaja. Ingen er perfekt», repliserer Bjartmar Gjerde.
– Vi må tro at det har en betydning for ukrainerne at vi er der, sier sykepleier Åge Wiberg Bøyum. Han leverer utstyr til sykehus som behandler soldater og internt fordrevne.