Omsorg under press – i sykehjemspasienters siste livsfase
Sykepleieren står overfor mange utfordringer mot slutten av pasientens liv i sykehjem. Hvilke muligheter og begrensninger gir deres arbeidshverdag i møte med denne pasientgruppen?
Sykepleieren står overfor mange utfordringer mot slutten av pasientens liv i sykehjem. Hvilke muligheter og begrensninger gir deres arbeidshverdag i møte med denne pasientgruppen?
Når ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten forteller foreldre at barnet deres er overvektig, føler mange både skam og skyld.
Pasienter som ikke forstår norsk, får ikke den tolkehjelpen de har krav på. Derfor bør en tolkeresept følge pasienten helt fra starten hos fastlegen.
Gjennom dagboknotater får sykepleiere bedre innsikt i sin egen sykepleieutøvelse og mer empati for pasienten.
Tverrfaglige samhandlingsmøter kan gi helsepersonellet større respekt for hverandres yrker og mer kunnskap om pasienten.
Kan det være en løsning med praksisstudier i medisinsk sykepleie på helsehus, og kirurgisk sykepleie i hjemmebaserte tjenester, på korttidsavdelinger og poliklinikker?
Sykepleiere i frontlinjen under koronapandemien har søvnproblemer, symptomer på angst og depresjon og er redde for å smitte sine nærmeste.
I vel halvparten av sykebesøkene på sykehjem i Oslo fikk ikke vaktlegen formalisert pasientinformasjon. Det kan utsette pasietene for uhensiktsmessig behandling og unødvendig innleggelse på sykehus.
En studie, hvor somaliske foreldre har deltatt, viser at foreldretreningsverktøyet TIBIR kan være nyttige i oppdragelsen og samspillet med barna.
Pasienter som opplever høy grad av tvang, forteller ofte at de blir sett på som en gjenstand, en syk person, definert gjennom diagnoser. Helsepersonell kan endre dette.