Slik har sykepleieforskningen utviklet seg
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Organiseringsformen gjør at sykepleierne jobber mer isolert og kan stagnere faglig. Det er foreldrene som blir eksperter på barnet – ikke sykepleierne.
Det er vanskelig å måle hvilken effekt foreldreveilednings-programmer har på barn. Men mye tyder på at det kan ha god virkning med støtte lenger enn det programmene tilsier.
Kartleggingen viser at skolehelsetilbudet ikke er i tråd med Helsesdirektoratets anbefalinger, og at det er store variasjoner mellom fylkene.
Noen kommuner velger en organiseringsform som vektlegger økonomien og den daglige driften fremfor en trygg og sikker pasientopplevelse.
Det er utfordrende å behandle barn på generell intensivavdeling beregnet på voksne. God opplæring, godt samarbeid og det å imøtekomme barnets behov er gode tiltak.
Det oversatte NIHSS-skjemaet med veileder er tro mot den amerikanske versjonen og harmonisert til den ikke-validerte norske versjonen.
Noen pasienter kan være nesten umulige å stikke. Sykepleierne har dessuten mange arbeidsoppgaver som skal løses samtidig på ulike steder, og som svekker konsentrasjonsevnen.
Akselererte pasientforløp ved protesekirugi, krever en aktivkunnskapsoverføring fra sykepleier til pasient.