Undersøkelsen tyder på at pårørende ser behov for mer faglært personell, bedre norskkunnskaper og økt kompetanse innen palliasjon blant ansatte ved norske sykehjem.
Sykdommen er potensielt livstruende, men usynlig og lite kjent. Dermed kan pasientene bli mistrodd og oversett, og de føler seg mindreverdige, sårbare og utrygge.
Helsepersonell syntes det var utfordrende å vurdere hva som var best for barnet. Barnets autonomi og medbestemmelse ble ofte ikke ivaretatt, og barnet ble sjelden inkludert i beslutningsprosessen.
Informantene i studien var spesielt utrygge i akutte og kritiske situasjoner og usikre på hvordan de skulle bruke medisinsk utstyr som maske-bag.
Studien viser at systematisk klinisk undersøkelse kan hjelpe sykepleiere til å treffe bedre beslutninger.
Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.
