Overstiger overtiden 300 timer i året, må arbeidsgiver og tillitsvalgte søke hos Arbeidstilsynet. Men til tross for mange ubesatte stillinger og høy vikarbruk i helsetjenestene, melder Arbeidstilsynet om få søknader.
Sykepleieren ble oppfordret av arbeidsgiver til å ta videreutdanning mot to års arbeidsplikt. Ferdig utdannet ble hun tilbudt 45 prosent stilling. Sier hun nei vil det koste henne 200 000 kroner.
Norsk Sykepleierforbunds (NSF) fylkesleder i Nordland, Laila Wilhelmsen, mener Nordlandssykehuset driver moderne slaveri.
Telemark er dårligst i landet på å utlyse heltidsstillinger til sykepleiere. – Vi vil bruke jumboplassen på heltidsbarometeret for alt den er verdt overfor politikere og arbeidsgivere, sier NSFs fylkesleder der.
– Mange sier at deres leder ikke anerkjenner masterkompetanse og ikke legger til rette for gjennomføringen. Skal det være opp til arbeidsgiver å definere det fremtidige utdanningsløpet for sykepleiere? spør Leonardsen.
Utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere må ha tydelige føringer fra sentralt hold om å skape tid og rom for faglig utvikling, skriver Margaret Finnvik.
Begge jobber med barn på OUS og kom inn på videreutdanningen i barnesykepleie. Men arbeidsgiver nektet dem lønn under utdanning. Da sier den ene opp, mens den andre takker nei til skoleplassen.
De bruker debrifing som strategi for å mestre slike hendelser og etterlyser bedre oppfølging av arbeidsgiveren.
Mens fagforeningsleder Lisbeth Normann skal kjempe for mer lønn til sykehusenes største yrkesgruppe, har arbeidsgiver Erik Normann sterke interesser i å holde utgiftene nede. De er gift med hverandre. Kan dette gå bra?
Kompetanse har avgjørende betydning for at sykepleiere skal kunne gjøre jobben sin. Arbeidsgivere og politikere har hovedansvaret for å sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, skriver Lill Sverresdatter Larsen.
Ansatte i hjemmetjenesten bør få full bekledning på arbeidsgivers regning på lik linje med ansatte i mer mannsdominerte yrker, skriver Mari-Ann Benonisen.
