fbpx Utvider daglig arbeidstid til klokka 23.00 Hopp til hovedinnhold

Utvider daglig arbeidstid til klokka 23.00

ÅPNER FOR MER KVELDSARBEID: Lovforslagets saksordfører Sveinung Rotevatn (V) innledet om forslaget til utvidet rett til kveldsarbeid. Foto: Signe Dons/Aftenposten

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan nå inngå individuell avtale om å utvide den daglige arbeidstida til klokka 23.00 uten at det regnes som nattarbeid.

Det gikk et flertall bestående av Høyre, Framskrittpartiet og Venstre inn for i møte i Stortinget torsdag 1. juni. Stortingsflertallet støtter dermed Arbeidstidsutvalget som i sin innstilling pekte på behovet for mer fleksible regler for kveldsarbeid.

Dagens arbeidsmiljølov definerer alt arbeid mellom klokka 21.00 og 06.00 som nattarbeid.

Økt adgang til kveldsarbeid

– Familiesituasjonen for stadig flere arbeidstakere gjøre det hensiktsmessig og ønskelig å avslutte arbeidet på arbeidsstedet tidligere enn etter en ordinær arbeidsdag for isteden å arbeide noen timer hjemmefra på kvelden. For andre vil andre grunner gjøre det hensiktsmessig av og til å dele opp arbeidsdagen i mer enn en økt. Derfor går vi inn for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale, på arbeidstakers initiativ, om å utføre en del av arbeidsdagen mellom klokka 21.00 og 23.00, sa saksordfører Sveinung Rotevatn (V).

Forskyver normalarbeidsdagen

Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er svært skeptiske til forslaget. De mener dagens arbeidsmiljølov ikke er til hinder for å inngå en slik avtale, men at det skal skje etter avtale med tillitsvalgt.

Kirsti Bergstø (SV) mener forslaget er et dårlig skjult angrep på dagens arbeidsmiljølov.

– Vedtaket vil bidra til å utviske forskjellen mellom arbeid og fritid. Utvidet rett til kveldsarbeid vil også bidra til at normalarbeidsdagen forskyves, sa Bergstø. Hun frykter presset på den enkelte arbeidstaker om mer forskjøvet arbeidstid vil øke, når de tillitsvalgte sin rolle svekkes.

Flere representanter ønsket svar på hvorfor stortingsflertallet ikke har lyttet til Arbeidstilsynets råd om ikke å utvide dagens normalarbeidstid ut fra hensyn til den enkelte arbeidstakers helse. De fikk ikke svar.

Fleksibilitet kontra vern

Det ble en diskusjon om fleksibilitet kontra vern av normalarbeidsdagen.

– Arbeidsplasser og arbeidsoppgaver er blitt mer fleksible. Dette må vi ta inn over oss, sa Arve Kambe (H).

Det var ikke Fredric Bjørndal (A) enig i:

– Arbeidslivet blir ikke mer moderne og fleksibelt ved å svekke arbeidsvernet til den enkelte arbeidstaker. Dagens arbeidsmiljølov er tilstrekkelig fleksibel på dette området. Samtidig er den et nødvendig vern mot økt kveldsarbeidspress.

LES : Innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen

LES : NSFs høringssvar

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.