Dårlig organisering truer pasientsikkerheten ved Flekkefjord sykehus
En kvinne i 60 årene døde av kjøttetende bakterie som førte til sepsis. Dårlig organisering og kommunikasjon mellom helsepersonell får mye av skylden.
En kvinne i 60 årene døde av kjøttetende bakterie som førte til sepsis. Dårlig organisering og kommunikasjon mellom helsepersonell får mye av skylden.
– Selv etter tre års utdanning er det ikke sikkert sykepleierstudenten har opplevd hjertestans eller sepsis eller stelt et dødt menneske, sier Lill Sverresdatter Larsen. Hun er åpen for mer simulering.
Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig.
– Vi forstår at det tar tid, men er utålmodige, sier Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet.
Alle akuttmottak som har vært med i læringsnettverk har forbedret behandlingen av sepsispasienter.
Akuttmottaket på Ullevål fikk avvik for å gi sepsispasienter antibiotika for sent. Da laget de eget sepsismottak.
Det påvirket ikke utskrivingsdestinasjon eller overlevelse.
Sykepleiere må ha et årvåkent klinisk blikk på pasientene, men samtidig tenke helhetlig og forebyggende. Dosen av væske de administrerer, må være gjennomtenkt.
– Før vi satte triage i system, hadde vi en episode med en ung mann, forteller Margrethe Mjøen, sykepleiere i akuttmottaket på Helgelandssykehuset i Mo i Rana.
Livstruende syke pasienter har vært utsatt for risiko, viser Helsetilsynets oppsummering av tilsyn ved akuttmottak.