Ingvald Bergsagel

Fire av årets doktorander forteller om sine funn, metodevalg og forskningens nytteverdi.

– Innen sykepleiefaget er også den kliniske erfaringen verdifull. At doktorandene her er noe eldre enn gjennomsnittet, er jeg ikke bekymret for, sier statssekretæren i Kunnskapsdepartementet om resultatene i en undersøkelse blant sykepleiere med doktorgrad.

Sykepleiere med doktorgrad ønsker ofte å forske mer, men tiden strekker ikke til. Det har Lill Sverresdatter Larsen selv erfart da hun var førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.

Førsteamanuensis Heidi Jerpseth syntes hun hadde de beste rammevilkårene for å forske da hun var minst erfaren som forsker. Det vil si da hun var doktorgradsstudent.

Ellisiv Lærum-Onsager kan være den yngste sykepleieren som har tatt doktorgrad her i landet.

Drøyt halvparten av spesialsykepleiere som tar doktorgrad i Norge, har videreutdanning innen enten psykisk helse og rus eller intensivsykepleie, viser en fersk spørreundersøkelse.

De jaktet på andre helsesykepleiere som tar ­doktorgrad. Resultatet ble et nettverk. – Vi merket hvor godt det var å utveksle erfaringer med noen i samme situasjon, sier Bente Kristin Høgmo.

Norge trenger flere sykepleieforskere med interesse for og kunnskap om de kommunale tjenestene, mener Marit Kirkevold, som tross alt er optimist.

9 av 10 norske sykepleiere benytter egen fritid for å holde seg faglig oppdatert. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol peker på ledernes ansvar.

Hundrevis av norske sykepleiere har tatt doktorgrad de siste årene, men hvor ble det av dem?