fbpx «Pasientene kastet engstelige blikk på meg da jeg kom inn på sykeværelsene den første dagen.» Hopp til hovedinnhold

Påskeserie: Astrids brev fra sykepleierstudiet i 1962 – del 3 «Pasientene kastet engstelige blikk på meg da jeg kom inn på sykeværelsene den første dagen.»

Bildet viser collage med gamle bilder og brev.
PÅ AVDELINGEN: Fra pasientmottakelsen på Kvinneklinikken, Rikshospitalet (NB: Det er ikke Astrid Narmo som er avbildet.) Foto: Ukjent fotograf, Universitetets foto- og videotjeneste, Rikshospitalet

Før jul i 1962 fryser Astrid på den kalde hybelen. Og har med skrekkblandet fryd kommet gjennom første uke på avdeling.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Brevene fra Astrid

Astrid Narmo begynte på den nyetablerte Statens sykepleieskole i 1962. Gjennom de tre studieårene sendte hun jevnlig brev hjem til sine foreldre på Vang i Hedmark der hun fortalte om livet i hovedstaden og om studiene. Sykepleien har fått tilgang til syv av brevene og vil publisere ett hver dag i påskeuken.

Astrid Narmo begynte på den nyetablerte Statens sykepleieskole i 1962. Gjennom de tre studieårene sendte hun jevnlig brev hjem til sine foreldre på Vang i Hedmark, der hun fortalte om livet i hovedstaden og om studiene.

Sykepleien har av Astrids datter Ingunn Helene Kristensen fått tilgang til brevene og vil publisere dem daglig i påskeuken.

Les mer om Astrids bakgrunn nederst i saken

Oslo den 4-12-62

Kjære mor og far!

Hutre, hutre. Jeg holder på å fryse i hjel. For øyeblikket befinner jeg meg oppe i senga med tykk genser og skjerf på meg. Det må være noe galt med trekklukene – det blåser verre enn på Nordpolen. Jeg må få tak i vaktmesteren snarest mulig. Alt er stille og fredelig for øyeblikket. I bakgrunnen har jeg dempet Lux-musikk. Vi har fått låne den firkantete skramlekassa av Halvor til jul.

Marit har senvakt fra 15–22 denne uka. Vi som har tidligvakt, begynner gjerne litt før 7 og holder på til kl. 13 – deretter har vi en skoletime. Onsdag er studiedag. Lørdag og søndag er vi to timer lengre enn vanlig.

Denne første uka på avdelingen har vært ganske panikkvekkende, men allikevel morsom.

Si til Jon at jeg hater vekkeklokken jeg fikk av ham. Den durer ubarmhjertig hver morgen kl. 0545. Jeg er sikker på at jeg går i koma. Når jeg kommer på Riksen kan jeg ikke huske at jeg har stått opp.

Panikk-panikk. Denne første uka på avdelingen har vært ganske panikkvekkende, men allikevel morsom. Pasientene kastet engstelige blikk på meg da jeg kom inn på sykeværelsene den første dagen. Det var nok fordi de hadde fått vite at jeg er elev. Jeg er forresten på Kirurgisk avdeling A, post III. Det er bare operasjoner her, og de fleste har veldige operasjonssår. Mange lider av magekreft, kreft i fordøyelseskanalen og i brysthulen. Ellers så har vi mange hjertepasienter og nyrepasienter.

Noe av det første jeg måtte gjøre på egen hånd var å sette et klyster før en operasjon. Panikk! Torsdag tok jeg en histaminprøve av ei diger dame. …. Først førte jeg en gummislange gjennom det ene neseboret på henne. Så videre ned til spiserøret og videre ned til tynntarmen. Den blir tatt for å påvise saltsyre i magen. Så satte jeg en sprøyte inn i slangen og trakk opp litt av mageinnholdet og tømte det i et reagensrør. Så ga jeg pasienten en sprøyte med histamin og trakk igjen opp litt av mageinnholdet. Slangen ble trukket opp og glassene sendt til laboratoriet.

Det ubehagelige med denne prøven er at pasienten har så lett for å brekke seg og da kommer som regel både slangen og mageinnholdet opp. Dessuten kan en risikere å føre slangen inn i luftrøret i stedet for spiserøret. Andre ting jeg har vært med på er steril skiftning av operasjonssår. Dessuten har jeg satt kanyle i venen hvor det tilføres saltvann eller glukose.

I dag fikk vi en pasient på øyeblikkelig hjelp. Etter operasjonen fikk han nesten ikke puste og måtte øyeblikkelig tilføres surstoff. Dessuten var han helt vill, så han måtte hele tiden holdes fast i sengen.

Ja, ja, nok om avdelingen. Her i byen er alle i full julestemning. Julegaten er tent, og utstillingene er flotte. Søndag var Gerd og jeg nede på Universitetsplassen og så på at de tente julegrana. Dere kan tro den var flott! Jeg er nesten ferdig med å kjøpe julegaver, og jeg klarer meg bra med penger da vi skal få ei lønning til før jul, den som vi egentlig skulle hatt 1. januar. En må forresten passe godt på sakene sine for tida. Nede i elevkantina er det stjålet 70 kr, og borte i skolebygget ble frakken til en av legene, med bilnøkler, stjålet under undervisningen.

Nei, nå er fingrene mine blitt så stive at jeg ikke orker å skrive mer. Det er bare minutter før jeg fryser i hjel.

Dere har vel mye å gjøre hjemme nå før jul, tenker jeg. Ha det bra og hils alle.

Beste hilsener fra søster Astrid

Her er de øvrige brevene, i rekkefølge:

«I dag har vi fått uniformene. Dere kan tro vi ble fine!»

«Den formalinlukta forfølger meg alle steder»

«En kjempesvær ost blir puttet inn i et gapende uhyre»

 «Hun innbiller seg at hun er Khrustsjov»

«Avdelingssøster på barneposten er en eldre, myndig diakonisse som er barnas store skrekk!»

Endelig ferdig sykepleier!

-

Astrids bakgrunn
  • Astrid ble født 26. mars 1944.
  • På en stor gård utenfor Hamar vokste hun opp i trygge omgivelser sammen to tvillingbrødre, Sigmund og Jon, og en eldre søster, Gunni. Det var mye folk, liv og røre på gården.
  • Astrids oppvekst ble sterkt preget av etterkrigstidens nytenkning. Hun opplevde at driften på gården ble effektivisert, og ikke minst ble hun preget av en svært samfunnsengasjert og politisk aktiv mor.
  • Å ta en utdannelse ble mer vanlig, også for kvinner.
  • Høsten 1962 reiste den da 18 år gamle Astrid, sammen med venninnen Marit, til Oslo for å starte på Statens sykepleieskole i Bjerregaards gate 21.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.