fbpx «Avdelingssøster på barneposten er en eldre, myndig diakonisse som er barnas store skrekk!» Hopp til hovedinnhold

Påskeserie: Astrids brev fra sykepleierstudiet i 1962 – del 6 «Avdelingssøster på barneposten er en eldre, myndig diakonisse som er barnas store skrekk!»

Bildet viser collage med gamle bilder og brev.
FRA BARNEKLINIKKEN: Noen avdelingssøstre kunne være spesielt strenge, men det var trolig ikke disse to Astrid Narmo møtte på - avdelingssøster og oversøster på Barneklinikken, Rikshospitalet i 1963. Bildet til venstre viser kontoret til en professor. Foto: Teknisk museum, Oslo og ukjent fotograf, Universitetets foto- og videotjeneste, Rikshospitalet

I to brev fra høsten 1964 forteller Astrid fra øyeavdelingen og lungeavdelingen. Høydepunktet var skjermbildefotografering av sjømenn på helserådet.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Brevene fra Astrid

Astrid Narmo begynte på den nyetablerte Statens sykepleieskole i 1962. Gjennom de tre studieårene sendte hun jevnlig brev hjem til sine foreldre på Vang i Hedmark der hun fortalte om livet i hovedstaden og om studiene. Sykepleien har fått tilgang til syv av brevene og vil publisere ett hver dag i påskeuken.

Astrid Narmo begynte på den nyetablerte Statens sykepleieskole i 1962. Gjennom de tre studieårene sendte hun jevnlig brev hjem til sine foreldre på Vang i Hedmark, der hun fortalte om livet i hovedstaden og om studiene.

Sykepleien har av Astrids datter Ingunn Helene Kristensen fått tilgang til brevene og vil publisere dem daglig i påskeuken.

Les mer om Astrids bakgrunn nederst i saken

Oslo, 15-9-64

Kjære mor og far!

Takk for sist. Dere hadde kanskje ventet at jeg skulle komme hjem nå i helgen, men skal dessverre arbeide på søndag (akk, skjebne).

I dag er det torsdag, og for øyeblikket sitter vi i aulaen og venter på en lege fra Ullevål som skal undervise oss i epidemiologi. Som regel kommer han heseblesende i siste øyeblikk med svetteperler langt ned til fotsålene.

Ofte sender hun Bodil og meg opp på operasjonsstuen – noe vi er meget glade for.

Nå har jeg bare en uke igjen av læretiden på øyeavdelingen. Det har vært en interessant og lærerik tid. Avdelingssøster på barneposten er en eldre, myndig diakonisse som er barnas store skrekk! Og så borti veggen konservativ! Alt skal være, og alt skal foregå på nøyaktig samme måte som for 40 år siden. Det ungdommelige innslag fra oss to elever, som er der for tiden, gjør henne fullstendig forvirret. Ofte sender hun Bodil og meg opp på operasjonsstuen – noe vi er meget glade for. Har sett veldig mange øyeoperasjoner nå. Særlig mange skader som kommer inn som øyeblikkelig hjelp fra alle kanter av landet.

I dag skal jeg og ei venninne på helserådet og ta pirquetprøve i anledning av at vi skal begynne på lungeavdelingen.

Gulp, det nærmer seg eksamen med raske skritt. 23. oktober er det våre kunnskaper i anatomi og fysiologi som skal testes. Senere følger det slag i slag.

Hils alle.

Beste hilsener Astrid

 

Natt til tirsdag 27-10-64

Kjære mor og far!

Tusen takk for brevet. Dere begynner vel å lure på hvor det blir av meg. Jeg kommer ikke hjem nå til helgen, men neste. Altså fredag kveld 6. november (har fri både lørdag og søndag). Marit kommer også. Vi får antakeligvis skyss med Helge, ellers haiker vi som vanlig. Ikke noe tog så lenge tommelen henger på, nei!

Nå er klokka 2.30 om natta. Forklaringen er at jeg har nattevakt. Akkurat for øyeblikket er alt stille og fredelig her – ellers pleier det å hoste og hoste bortover alle stuene så det gjaller i hodet, og en kan bli gal av å høre på det i lengden. Jeg fikk plutselig lyst til å løpe inn til den hostende pasienten og slå han i hodet med noe hardt for å få ham til å holde opp. En grusom tanke. I stedet for går jeg smilende inn på stuen og gir ham medisiner og eventuelt en sprøyte. Han skulle bare visst hva jeg tenkte!

I går natt var det en pasient som fikk kraftig blødning. Da jeg kom inn på stuen, satt han helt blå i ansiktet og gispet etter luft mens blodet rant i hele senga. Blødningen stanset imidlertid like fort som den kom, og alt gikk bra. Vi er helt alene på nattevakt her, så det er litt skummelt når det hender noe.

Skal si det var mye rart å se, fra den frekkeste italiener til den mest beskjedne eskimo!

Ellers er det veldig koselig her på «lungen». Administrasjonen er helt ypperlig, og det er orden i hele systemet. Vi elevene får en utmerket undervisning og lærer mye. Får også komme på Oslo helseråd, tuberkuloseavdelingen, noen dager. Jeg var der tre dager forrige uke og hadde det riktig festlig – kom nemlig på sjømannsposten! Skal si det var mye rart å se, fra den frekkeste italiener til den mest beskjedne eskimo! Det formelig krydde av spanjoler, tyrkere, italienere, amerikanere, franskmenn – og bakerst i rekken en eneste liten, beskjeden eskimo – et pussig syn!

Det er skjermbildefotografering, vaksinering o.l. som foregår på sjømannsposten. Svært gøy å være der, da en får temmelig mange komplimenter, særlig fra italienerne (hmm).

Driver med eksamen for tida, så det er nok å gjøre. Fredag hadde vi anatomi og fysiologi – vet ikke hvordan det har gått ennå.

Håper at alt står bra til hjemme. Nå må jeg sette morgenmedisinen.

Hils alle. På gjensyn.

Astrid

Her er de øvrige brevene, i rekkefølge:

«I dag har vi fått uniformene. Dere kan tro vi ble fine!»

«Den formalinlukta forfølger meg alle steder»

«Pasientene kastet engstelige blikk på meg da jeg kom inn på sykeværelsene den første dagen»

«En kjempesvær ost blir puttet inn i et gapende uhyre»

 «Hun innbiller seg at hun er Khrustsjov»

Endelig ferdig sykepleier!

Astrids bakgrunn
  • Astrid ble født 26. mars 1944.
  • På en stor gård utenfor Hamar vokste hun opp i trygge omgivelser sammen to tvillingbrødre, Sigmund og Jon, og en eldre søster, Gunni. Det var mye folk, liv og røre på gården.
  • Astrids oppvekst ble sterkt preget av etterkrigstidens nytenkning. Hun opplevde at driften på gården ble effektivisert, og ikke minst ble hun preget av en svært samfunnsengasjert og politisk aktiv mor.
  • Å ta en utdannelse ble mer vanlig, også for kvinner.
  • Høsten 1962 reiste den da 18 år gamle Astrid, sammen med venninnen Marit, til Oslo for å starte på Statens sykepleieskole i Bjerregaards gate 21.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.