fbpx «Den formalinlukta forfølger meg alle steder» Hopp til hovedinnhold

Påskeserie: Astrids brev fra sykepleierstudiet i 1962 – del 2 «Den formalinlukta forfølger meg alle steder»

Bildet viser en bildecollage med gamle svart-hvitt bilder og brev.
KLARE FOR KUNNSKAP: Astrid Narmo og studievenninnen Marit Dæmroen på vei til Rikshospitalet. Til venstre vises en kurssal på Rikshospitalet fra 1960-tallet. Foto: Privat og Teknisk museum i Oslo

Om Astrids første møte med et lik, og en middag som endte i en do.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Brevene fra Astrid

Astrid Narmo begynte på den nyetablerte Statens sykepleieskole i 1962. Gjennom de tre studieårene sendte hun jevnlig brev hjem til sine foreldre på Vang i Hedmark der hun fortalte om livet i hovedstaden og om studiene. Sykepleien har fått tilgang til syv av brevene og vil publisere ett hver dag i påskeuken.

Astrid Narmo begynte på den nyetablerte Statens sykepleieskole i 1962. Gjennom de tre studieårene sendte hun jevnlig brev hjem til sine foreldre på Vang i Hedmark, der hun fortalte om livet i hovedstaden og om studiene.

Sykepleien har av Astrids datter Ingunn Helene Kristensen fått tilgang til brevene og vil publisere dem daglig i påskeuken.

Les mer om Astrids bakgrunn nederst i saken.

Les Astrids første brev her

Oslo den 10-10-62

Kjære mor og far!

Tusen takk for brevet som jeg fikk for noen dager siden, og leste med stort velbehag i mikrobiologitimen, til dr. Halvorsens store ergrelse.

Her er det stille og fredelig for øyeblikket. De har drevet med gravemaskiner og lastebiler ute på plassen her og bråker og står i, som om de fryder seg hver gang et tungt stenlass drønner i bakken og vi hopper i lufta av skrekk. Unntatt Marit. Hun sover sin søteste søvn over anatomiboka.

Anatomi, ja … Tror dere ikke de har begynt å dra lik inn i klasserommet også. Og vi stakkars elever må komme fram og dra og pirke i hundrevis av muskler og sener med latinske navn. Huff, den formalinlukta forfølger meg alle steder.

For et oppstyr! Vi måtte sende inn rapporter til Helsedirektoratet og greier.

For en stund siden spiste vi en middag nede på Riksen som endte med fiasko! Vi spiste forloren skilpadde. Noen timer senere lå vi alle i senga med noen forferdelige magesmerter (matforgiftning). Det sto kø utenfor doen hele dagen, og bare halve klassen var såpass friske at de kunne møte opp på skolen. Det var for så vidt ikke farlig med oss. Verre var det med de 1500 leger og sykepleiersker som måtte på arbeid om dagen! For et oppstyr! Vi måtte sende inn rapporter til Helsedirektoratet og greier.

Lørdag kveld var noen jenter av oss nede på Klingenberg og så den norske filmen «Kalde spor» med Henny Moan og Toralv Maurstad i hovedrollene. Den var innspilt på vinterstid oppe i Jotunheimen og handlet om tolv døde menn som stadig spøkte i tre menneskers liv. Filmen var etter min mening veldig god. En annen film som også går nå, er «West Side Story». Den går på Colosseum, men der må en bestille billetter skriftlig minst 14 dager i forveien for å ha den minste sjanse for å komme inn.

…..

Dere er hjertelig velkomne hvis dere snart kommer innover. Ta med et par håndklær, hvis dere husker det.

Hils kjente.

Søster Astrid

 

Søndag 4-11-62

Kjære mor og far! 

Ja, nå får jeg vel ta meg tid til å skrive noen ord igjen. Her blir det mer og mer å gjøre. I kommende uke skal vi ha tentamen i psykologi, sykepleie og anatomi. Dessuten skal vi levere inn en skriftlig oppgave om Florence Nightingale. På fredag er det offisiell åpning av skolen. Det kommer ca. 200 innbudte, så det blir nok ganske trangt om plassen, tenker jeg. Helserådet med Karl Evang i spissen kommer også.

Huff, der kommer Ada inn på rommet. Da blir det ikke fred å få, tenker jeg. Hun har til og med radioen sin med.

Etter at jeg er ferdig med å skrive dette brevet skal jeg stryke sykepleierdrakta mi, sy på navnemerker på kjoler, forklær og hetter. Dessuten må jeg lese 25 sider anatomi og om Florence Nightingale.

I går kveld var jeg, Marit, Elisabeth og Eva på Gimle og så «Helen Keller». Den var veldig fin. Da vi kom ut, plaskregnet det.

Fredag hadde vi besøk av Oslo brannvesen. Så på filmer og hadde brannøvelse.

Huff, der kommer Ada inn på rommet. Da blir det ikke fred å få, tenker jeg. Hun har til og med radioen sin med.

Håper at alt står bra til. Skriv snart.

Astrid

 

Her er de øvrige brevene, i rekkefølge:

«I dag har vi fått uniformene. Dere kan tro vi ble fine!»

«Pasientene kastet engstelige blikk på meg da jeg kom inn på sykeværelsene den første dagen»

«En kjempesvær ost blir puttet inn i et gapende uhyre»

 «Hun innbiller seg at hun er Khrustsjov»

«Avdelingssøster på barneposten er en eldre, myndig diakonisse som er barnas store skrekk!»

Endelig ferdig sykepleier!

 

 

Astrids bakgrunn
  • Astrid ble født 26. mars 1944.
  • På en stor gård utenfor Hamar vokste hun opp i trygge omgivelser sammen to tvillingbrødre, Sigmund og Jon, og en eldre søster, Gunni. Det var mye folk, liv og røre på gården.
  • Astrids oppvekst ble sterkt preget av etterkrigstidens nytenkning. Hun opplevde at driften på gården ble effektivisert, og ikke minst ble hun preget av en svært samfunnsengasjert og politisk aktiv mor.
  • Å ta en utdannelse ble mer vanlig, også for kvinner.
  • Høsten 1962 reiste den da 18 år gamle Astrid, sammen med venninnen Marit, til Oslo for å starte på Statens sykepleieskole i Bjerregaards gate 21.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.