Systemet ødelegger helsevesenet innenfra
Jeg har stått i fødsler og dødsfall, tålt stress og sorg i 15 år i helsevesenet. Men nå risikerer jeg å miste jobben – fordi jeg sier ifra om uverdige forhold.
Jeg har jobbet i det norske helsevesenet i 15 år. Jeg er ikke lei av jobben min. Jeg er god i den. Jeg har høy utdanning, bred erfaring og mye omsorg å gi. Jeg har stått i krevende situasjoner, gått gjennom sorg, latter, stress og mestring sammen med både kolleger og brukere. Jeg har vært der når livet starter – og når det slutter. Likevel: Jeg anbefaler ingen å begynne i denne bransjen. Ikke sånn som den er nå.
For helsevesenet i Norge fungerer ikke lenger. Det er ødelagt innenfra. Ikke på grunn av de som jobber der, men på grunn av systemet og ledelsen. Det har blitt et brutalt system styrt av tall, budsjettkrav og kontroll. Og ikke av omsorg og fag. Mange ledere i kommunehelsetjenesten er mer opptatt av å tekkes kommunalsjefer og sikre egen stilling enn av kvaliteten i tjenestene. De er presset til å spare – koste hva det koste vil. Det som ofres, er både pasientenes trygghet og helsearbeidernes helse.
Vi blir tappet for krefter
Jeg begynte i denne jobben fordi jeg bryr meg. Fordi jeg ønsket å gi av meg selv. Fordi jeg ville være med på å gi mennesker et verdig liv. Men hvordan skal vi klare å gi god omsorg når vi jobber i et system som tapper oss for alt vi har? Hvordan skal vi sikre kvalitet når vi er for få, for slitne og – altfor ofte – alene?
Jeg har selv sagt ifra. Mange ganger. Jeg har varslet om unødvendig bruk av tvang og makt – brukt ikke fordi situasjonen krevde det, men fordi personalet manglet kompetanse til å forstå hva tvang faktisk er. Jeg har også varslet om uforsvarlig medisinbruk der medisiner blir gitt på måter eller i mengder som er potensielt livsfarlige. Jeg har sett bivirkninger, overmedisinering og manglende vurderinger av helhet og risiko.
Jeg har sagt ifra, men det føles som å rope i et vakuum. Ingen vil høre – for det er enklere å ignorere et varsel enn å endre systemet.
Ledelsen straffer dem som sier ifra
Nå risikerer jeg å miste en av jobbene mine fordi jeg har sagt ifra. Jeg har tre jobber i helsevesenet. De kan sparke meg, men jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har stått opp for dem som ikke har en egen stemme. Jeg har sagt ifra når mennesker blir behandlet uverdig og når helsepersonell ikke har forutsetninger for å ivareta det ansvaret de har fått. Jeg kommer aldri til å slutte å si fra – selv om det skulle koste meg alle jobbene mine.
En av de største svakhetene i helsevesenet nå er hvordan vi bruker opp unge, uerfarne vikarer. Det er tilkallingsvikarer på jobb hver eneste dag, i nesten alle avdelinger. Mange av dem er svært flinke og fulle av engasjement. Men de har ikke kompetansen, erfaringen og oversikten som trengs for å ivareta krevende situasjoner. Det er ikke deres feil. Det er systemet som utnytter dem som billig arbeidskraft. Før de vet om de i det hele tatt vil bli i helsevesenet, har vi allerede slitt dem ut.
Resultatet? Vi som har vært her lenge, vi som har erfaring og fagkunnskap, vi må hver dag gjøre både vår egen jobb og deres. Vi må holde brukerne trygge og samtidig ta vare på vikarene. Og nå kommer sommeren. Da flommer det over av ferievikarer, mange av dem knapt fylt 18. Mange er oppriktig flinke, men de ser ikke det vi ser. De vet ikke hva de skal reagere på. Det kan være avgjørende. Og det er vi som står der med ansvaret når det går galt.
Tjenesten reduserer omsorg til logistikk
Og hjemmetjenesten? Det er det mest ekstreme arbeidsmiljøet jeg har vært i. Hvis noen klarer å stå i hjemmesykepleien i en stor by i mer enn et par år, fortjener de både medalje, hederspris og dobbel lønn. Det er stress fra du starter på vakt til du går av. Ingen pusterom. Sykepleiere og vernepleiere sitter og gråter på jobb fordi de vet at de ikke rekker å se pasientene som mennesker. Ti minutter per bruker – hva er det? Hva slags respekt for menneskeverdet ligger i det?
Tenk deg en eldre kvinne som har sittet alene hele uka og ventet på hjemmetjenesten. Hun får ti minutter. Kanskje til dusj, kanskje til medisiner, kanskje til bare å si hei. Det er ikke omsorg. Det er ren logistikk.
Så hva kan vi gjøre? For det første: Lytt til oss som jobber på gulvet. Vi som er der hver dag. Vi som kjenner brukerne, som ser forfallet, som vet hva som skjer bak dørene. Det er ikke lederne som vet hvordan helsevesenet faktisk fungerer. Det er ikke faglederne eller helsebyråkrater. Det er vi. Vi som står i hverdagen med de menneskene det gjelder. Det er vi som vet hvor skoen trykker.
Og vi trenger at noen hører på oss – før det er for sent. Før flere brukere mister tryggheten. Før flere unge vikarer mister lysten. Før flere ansatte blir sykmeldt, utbrent eller tause.
Jeg anbefaler ikke å jobbe i helsevesenet slik det er nå. Men jeg nekter å slutte. Jeg nekter å bli taus. Jeg kommer til å si fra – igjen og igjen – på vegne av dem som ikke har en stemme. Og jeg håper du hører det, selv om systemet helst vil at jeg skal tie.
Relatert
Ufaglærte ansatte svikter eldreomsorgen
Som nittenåring manglet jeg både kunnskap og forståelse for ansvaret jeg fikk
Sykehusledelsen river opp fagmiljøene og tvinger ansatte til jobbrotasjon
Omstillingsprosessen har startet med et brak.
Enda et sykehus lar fødende styre smertelindringen: – En revolusjon for fødselsomsorgen
Helgelandssykehuset blir nå det femte sykehuset i Norge som tilbyr brukerstyr
Sykehusdirektøren skapte harme med uttalelser om sykepleiere. Nå beklager han
Direktøren for Finnmarkssykehuset sa at pleierne nå må løpe mer enn før.
Mest lest
13 Kommentarer
J.
,Jeg er helt enig med deg – tusen takk for at du sier det så tydelig!
Jeg har selv opplevd akkurat det samme. Etter 25 år i helsesektoren ble jeg totalt utbrent og syk. Likevel må jeg stå i det – selv om jeg ikke har lyst lenger. Nå prøver jeg meg i et nytt fagfelt, i håp om at det er litt bedre der.
Jeg kommer opprinnelig fra Tyskland, og der er situasjonen hundre ganger verre enn i Norge. Og det av en enkel grunn: Tyskland er økonomisk på felgen. Det spares mest på utdanning, helse og sosial sektor – de mest sårbare områdene.
Men Norge har ingen slik unnskyldning. Dette er ett av verdens rikeste land. Penger finnes. Mer enn nok – for alle.
Det handler bare om politisk vilje og prioritering.
Jeg håper virkelig at noen med makt leser dette og våkner.
Vi som står i dette hver dag, vi roper ikke for å klage – vi roper fordi vi ser hva som holder på å gå galt. Før det er for sent.
Tora Nordhøy
,Rop høyt, vi står med dæ👏🏻🥰
Vigdis Hagan
,Godt oppsummert og forstått! Takk for at du står i det og sier fra., bare få dette ut i riksdekkende media.
Wenche Berger
,Som jeg skulle sagt det selv! De som styrer dette landet kjøper seg tjenester og har vel aldri sett helsevesenet fra innsida slik det har blitt. Slik er det å jobbe i det og enda verre å være pasient. En gang var jeg stolt av å være en del sv det, nå erjeg mest skamfull!
Jeg har sykepleier bakgrunn fra Tyskland og studerte på høgskolen en studie innen helse som er her omtrent fem mastergrader i helse.
Å studere ferdig var ikke mulig pga økonomi når jeg og mannen flyttet til Norge også fordi mellom studier her og på tysk høgskoler er det stor forskjell mellom.
Jeg tenkte lenge på å gå tilbake til å jobbe som sykepleier men jeg var veldig sjokkert over hvor systemet fungerer har jeg bestemt meg å ikke gjøre det. Det var en veldig vanskelig beslutning for meg siden jeg var god og likte å være sykepleier spesielt på intensivavdelingen, operasjonssalen også akutt mottak eller lignende.
A.
,Det totale forfallet i helsevesenet er det først og fremst bevilgende myndigheter som må ta ansvaret for. Dernest våre ledere i helsevesenet.
Avvik vi skriver leses kun av våre ledere og legges i en skuff.
Jeg sendte et VARSEL om en leders behandling av sine ansatte. Det førte til ingenting.
Pasientenes ve og vel skjeller ikke enkelte av våre ledere. Å si i fra via tillitsmannsapparatet hjelper lite eller ikke noe.
Jeg kommer til å bruke andre kanaler fremover så ledelsen i min kommune forstår alvoret. Andre kanaler er : arbeidstilsynet, fylkeslegen, helsetilsynet, pasientombudet , media og ALLE andre utenfor kommunens kontroll. Kanskje det hjelper. Jeg er møkklei nedprioriteringen av personer som skal ha et verdig liv under statens og kommunenes omsorg. Den omsorgen er forsvinnende liten- og det skyldes i hovedsak IKKE arbeidstagerne men politikere og mange av helsevesenets dårlige ledere som ikke står opp nok for dem de skal tjene - pasienter og brukere.
Cille
,Sykt bra skrevet.
Har prøvd å si fra selv. Vært i møte med ordfører i Asker 2 ganger å fortalt hvordan situasjonen oppleves av oss som jobber med pasientene.
Skrevet avisartikler og vært i media.
Ingen er interessert i å høre.
De meler sin egen kake.
Jeg anbefaler heller ingen å bli sykepleier.
Gunlaug Strønen
,Bra at du sier ifra! Helsevesenet trenger sånne som deg, men desverre får mange munnkurv og refs.
Håper du får juridisk hjelp fra NSF !
Kristine
,Kjempe bra artikkel som beskriver de reelle problemene i helsevesenet.
Jeg begynte som hjelpepleier i hjemmetjenesten i min kommune år 2000, det var en helt annen tid hvor brukere ble ivaretatt, administrativt arbeid var nesten fremmed for oss.
Tiden gikk, senere tok jeg sykepleien og jobbet fortsatt i samme jobb på disse årene hadde hadde utviklingen startet ikke til det bedre, men det du beskriver her i artikkelen blant annet. Begynnelsen av 2020 var jeg rett og slett mett, stapp mett. Omsorgen var ikke lengre ett tema i tjenesten, effektivisering og logistikk var hovedtema. Jeg sa opp rett og slett mest av alt grunnet dette, det er godt gjort etter 20 år hos samme arbeidsgiver nå jobber jeg på poliklinikk men har lovet meg selv at dersom hjemmetjenesten endres og går mer tilbake til slik det var er jeg den første til og sende inn jobbsøknad.
Du beskriver akkurat det jeg også opplever som ansatt i hjemmetjenesten. Vi blir ikke hørt. Og desverre har jeg liten tro på at vi vil bli hørt heller.
Helene Drage Samnøy
,ENIG med deg i alt du skriver, dessverre ♥️ Hilsen Helene Samnøy, som har startet Helene Samnøy Varslingsheltene på FB. Er i planlegging fase av ideell organisasjon om temaet varsling.
Nina
,HELT ENIG! Takk for at du sier ifra og fortsetter å rope høyt. Skal helsevesenet overleve så må vi ha endringer.
Greta A. Krey
,Tusen takk for ditt innlegg - støtter deg på ALT! Er så bra at noen tørr si ifra. Takk også til alle de som har skrevet kommentarer.
Jeg har vært uføretrygdet siden 2011 (pensjonist siden 2023 i Statens Pensjonskasse, pga alder), kun jobbet som sykepleier m vaksinering etter pandemien og må si jeg er kjempeglad for at jeg slipper jobbe i kommunen som sykepleier, enten på sykehjem eller i hjemmetjenesten - ÆRE VÆRE ALLE DE SOM HOLDER UT! ❤❤❤ Alle ledere på topp, burde fotfulgt de som jobber der! Og ikke bare topplederne, mene ALLE som er politikere, fra lokalt nivå til Stortinget. Jeg fatter ikke at ledere her og der har samvittighet til de nedskjæringer, omprioriteringer osv de gjør. Og når det gjelder sykehusene våre.....det aller verste som har skjedd var da Helseforetakene ble etablert! At ikke de på toppene skjønner at en ikke kan slå mynt på helse, sykdom, pasienter. Istedetfor å bruke pengene der de virkelig trengs, får vi bare fler og flere ledere med kjempelønninger.
Angående helsevesenet generelt, skjedde det verste da økonomi ble viktigst!!
TUSEN TAKK til alle dere som holder ut der dere er nære pasientene og står på som best dere kan - atter en gang TAKK ❤❤❤
Håper dere alle likevel kan få en GO SOMMAR 🌞
Mvh Greta