Ingen er dement

«Moren min er dement.» Har du noen gang hørt denne setningen i mediene eller kanskje sagt den selv? Ordet «dement» har blitt en vanlig del av språkbruken vår. Men hva om vi har misforstått hva det egentlig innebærer?

Hva om språket vi bruker om dem som er rammet av demens, faktisk gjør mer skade enn vi tror?

Det er vedvarende uvitenhet 

Å omtale noen som dement, kan virke uskyldig. Det høres ut som et enkelt, beskrivende ord. Men i virkeligheten reduserer det et menneske til kun en dødelig hjernesykdom. Det er på høy tid å legge bort denne språkbruken og erstatte den med noe mer presist og medmenneskelig.

Nesten ti år har gått siden en pensjonert språkprofessor forsvarte bruken av ordet, blottla sin uvitenhet om sykdommen og fremla fornuftsstridige argumenter til at ordet var «innafor». Men det som er mer synd enn en professorers manglende forståelse, er at ordet fremdeles brukes regelmessig i dag.

For fortsatt omtaler vi mennesker som demente – både leger og sykepleiere som burde vite bedre, men det er også utbredt i mediene og i dagligtale. Når vi sier at noen er «dement», gjør vi urettmessig sykdommen om til en del av personens identitet og glemmer alt det fine som fremdeles finnes hos en person som har blitt uhelbredelig syk.

Å bli rammet av demens er nesten aldri selvforskyldt.

Utdaterte ord skal ut av språket

Når vi sier at noen har kreft eller at de lever med diabetes, hvorfor skal det da være greit å si at noen er demente? Å bruke adjektivformen på denne måten gjør noe mer enn å gi en medisinsk beskrivelse. Det stempler personen som om det er sykdommen som definerer dem. Som helsepersonell, pårørende og medmennesker har vi et ansvar for å bruke språket på en måte som ivaretar menneskers verdighet når de rammes av en demenssykdom. Språkbruk er ikke bare et verktøy for kommunikasjon. Det former våre holdninger, våre handlinger og vårt forhold til andre mennesker.

Forskning viser at språkbruk som reduserer mennesker til sykdommer, kan føre til lavere empati, økt distanse og i verste fall diskriminering, for når utdaterte og stigmatiserende begrepsbruk skal ut av norsk lovverk som «sinnssyk» og «åndssvak», bør det gjelde også for dement.

Dement er et ord som fratar den syke verdighet. Mennesker som lever med demens, er mer enn diagnosen sin. Vi må huske at de har egne liv, egne relasjoner og egne minner. Det finnes dessuten bedre alternativer til å si «dement». Som er mer respektfulle:

«Moren min har en demenssykdom.»

«Faren min er rammet av demens.»

Disse formuleringene gjør det klart at sykdommen er noe personen har, ikke noe de er. Og de setter personen først, ikke diagnosen. Vi bør alle være mer bevisste på hvordan vi omtaler de som lever med demens, enten det skjer i medier eller blant helsepersonell.

Ingen er sin sykdom. La oss starte nå med å sørge for at språkbruken vår gjenspeiler nettopp det.