Virkeligheten bak selvmordstallene: – Kanskje 10–15 prosent høyere enn oppgitt
Norske selvmordstall er for lave, viser ny rapport. – De reelle selvmordstallene er kanskje 10–15 prosent høyere enn oppgitt, sier overlege Marianne Strøm ved Folkehelseinstituttet.
– Mørketallene er kanskje størst blant eldre. De har ofte flere sykdommer og gjøres relativt sjelden obduksjon på. Da er det risiko for at dødsfall som i realiteten er selvmord, blir feilregistrert som naturlig dødsfall, sier Marianne Strøm, overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Dødsårsaksregisteret.
I fjor er de foreløpige tallene for selvmord i Norge 727. Antallet skulle trolig vært langt over 800.
– Et anslag i størrelsesorden 10–15 prosent er nok ikke urimelig, sier Strøm.
Forslag til bedring
25. april la FHI i det stille ut rapporten med det selvforklarende navnet «Utredning av hvordan mørketall ved selvmord kan reduseres».
På oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet har ekspertgruppen sett på hvor mørketallene antas å være og foreslått tiltak for å bedre presisjonen i tallene. Ett av tiltakene som vurderes, er økt bruk av obduksjon, særlig blant eldre.
Rapporten lister totalt opp 17 forslag til tiltak. De vesentligste er:
- Fastlege varsles automatisk når dødsmelding sendes.
- Elektronisk dialog mellom Dødsårsaksregisteret og fastlege.
- Økt kapasitet og kompetanse i rettsmedisin.
- Forbedret digitalt skjema for dødsmelding.
- Etterforskningsresultater fra politiet deles med helsevesenet
Blir ikke formidlet fra politiet
Dødsårsaksregisterets antall baserer seg i første rekke på dødsmeldinger fra lege og obdusent. Når politiet etterforsker, går ikke resultatet rutinemessig tilbake, og manglende informasjonsflyt er en av årsakene til feilkoding og for lave selvmordstall.
– Når legen ikke kan eller vil ta stilling til om et dødsfall er ulykke eller selvmord, eller i verste fall drap, så vil det som oftest bli registrert som ulykke i Dødsårsaksregisteret. Dersom politiet kommer til en annen konklusjon, så blir den ikke formidlet til registeret. Vi kjenner ikke omfanget, men oppfatter at politiet prioriterer å avdekke eventuelle straffbare handlinger og drap, sier Strøm.
Skrotkoder
Blant dødsfall i 2023 var det registrert 911 fallulykker, 439 forgiftninger, 69 drukninger og 159 trafikkdødsfall. I alle disse gruppene kan det være skjulte selvmord, heter det i rapporten.
Den viser til at ukjent dødsårsak brukes i mange saker i Norge. Omtrent 29 prosent av alle dødsfall er kodet med slik «skrotkode» – lite informative dødsårsaker som «ukjent årsak»
Det er mest brukt ved dødsfall blant eldre og dødsfall utenfor helseinstitusjon.
– Noen «skrotkoder» er svært lite informative, slik som «død av ukjent årsak», «plutselig død», «hjertestans» og så videre. Andre kan være delvis informative, slik som «kreft, organ ikke oppgitt» – da vet man i alle fall at det er en kreftsykdom det dreier seg om. Risikoen for skjulte selvmord antas å være mye større i den første enn i den andre gruppen, sier Strøm.
Relatert
Studier: Selvmordsfaren øker for sykepleiere som mister autorisasjonen
«Monica» er én av mange sykepleiere som har mistet autorisasjonen.
Langtidsstudie: Selvmordsraten blant sykepleiere øker – blant leger går den ned
Selvmordsraten blant sykepleiere har økt siden 1980, ifølge studie.
Han har hjulpet hundrevis av sykepleiere i tilsynssaker: – Det er ikke slutten på livet
Mange sykepleiere som får en tilsynssak sak mot seg, står i en livskrise.
Sykepleieres erfaringer i arbeid med selvmordsnære pasienter
De har sterke inntrykk i arbeidshverdagen, men velger likevel ofte
Når hjelperne trenger hjelp: – Ta kontakt med en god kollega
Selvmordsraten er høyere blant helsepersonell enn blant andre med høyere utda
Mest lest
1 Kommentarer
Nina Danielsen
,Takk for at du setter søkelyset på denne rapporten. I LEVE, som er landsforeningen for etterlatte ved selvmord, merker vi at mange har en annen holdning til selvmord blant eldre. At slike dødsfall registreres med mindre hensyn til nøyaktighet enn dødsfall blant yngre kan vitne om at helsevesenet og samfunnet i større grad større grad aksepterer selvmord blant eldre. Dette er svært trust. De aller fl3ste som har selvmordstanker ønsker å leve videre og har håp om at det finnes gode dager foran dem. Lidelsen som ligger bag dødsønsket er veldig smertefull, enten man er ung eller gammel så vår tilnærning bør være den samme.
De kan igså hende at det de foreskjellige implikasjonene for vår helseøkonomi og samfunnsøkonomi som råder. Når en eldre person tar sitt eget liv taper samfunnet færre aktive arbeidsår, og sparer kanskje noen år med helseutgifter. Dette tenker heg blir en etisk uforsvarlig holdning.
Men åpenhet om at livet kan oppleves som uutholdelig til tider er et viktig startpunkt for å kunne tilby og gi den omsorg og støtte, verdighet og tilhørighet som mange mennesker i alle aldre søker.