Virkeligheten bak selvmordstallene: – Kanskje 10–15 prosent høyere enn oppgitt

– Mørketallene er kanskje størst blant eldre. De har ofte flere sykdommer og gjøres relativt sjelden obduksjon på. Da er det risiko for at dødsfall som i realiteten er selvmord, blir feilregistrert som naturlig dødsfall, sier Marianne Strøm, overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Dødsårsaksregisteret.

I fjor er de foreløpige tallene for selvmord i Norge 727. Antallet skulle trolig vært langt over 800.

– Et anslag i størrelsesorden 10–15 prosent er nok ikke urimelig, sier Strøm.

Forslag til bedring

25. april la FHI i det stille ut rapporten med det selvforklarende navnet «Utredning av hvordan mørketall ved selvmord kan reduseres».

På oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet har ekspertgruppen sett på hvor mørketallene antas å være og foreslått tiltak for å bedre presisjonen i tallene. Ett av tiltakene som vurderes, er økt bruk av obduksjon, særlig blant eldre.

Rapporten lister totalt opp 17 forslag til tiltak. De vesentligste er:

• Fastlege varsles automatisk når dødsmelding sendes.
• Elektronisk dialog mellom Dødsårsaksregisteret og fastlege.
• Økt kapasitet og kompetanse i rettsmedisin.
• Forbedret digitalt skjema for dødsmelding.
• Etterforskningsresultater fra politiet deles med helsevesenet

Blir ikke formidlet fra politiet

Dødsårsaksregisterets antall baserer seg i første rekke på dødsmeldinger fra lege og obdusent. Når politiet etterforsker, går ikke resultatet rutinemessig tilbake, og manglende informasjonsflyt er en av årsakene til feilkoding og for lave selvmordstall.

– Når legen ikke kan eller vil ta stilling til om et dødsfall er ulykke eller selvmord, eller i verste fall drap, så vil det som oftest bli registrert som ulykke i Dødsårsaksregisteret. Dersom politiet kommer til en annen konklusjon, så blir den ikke formidlet til registeret. Vi kjenner ikke omfanget, men oppfatter at politiet prioriterer å avdekke eventuelle straffbare handlinger og drap, sier Strøm. 

Skrotkoder

Blant dødsfall i 2023 var det registrert 911 fallulykker, 439 forgiftninger, 69 drukninger og 159 trafikkdødsfall. I alle disse gruppene kan det være skjulte selvmord, heter det i rapporten. 

Den viser til at ukjent dødsårsak brukes i mange saker i Norge. Omtrent 29 prosent av alle dødsfall er kodet med slik «skrotkode» – lite informative dødsårsaker som «ukjent årsak» 

Det er mest brukt ved dødsfall blant eldre og dødsfall utenfor helseinstitusjon.

– Noen «skrotkoder» er svært lite informative, slik som «død av ukjent årsak», «plutselig død», «hjertestans» og så videre. Andre kan være delvis informative, slik som «kreft, organ ikke oppgitt» – da vet man i alle fall at det er en kreftsykdom det dreier seg om. Risikoen for skjulte selvmord antas å være mye større i den første enn i den andre gruppen, sier Strøm.