fbpx Langtidsstudie: Selvmordsraten blant sykepleiere øker – blant leger går den ned Hopp til hovedinnhold

Langtidsstudie: Selvmordsraten blant sykepleiere øker – blant leger går den ned

Bilde av sykepleier i sykehuskorridor

Selvmordsraten blant sykepleiere har økt siden 1980, ifølge studie. I samme periode har den gått ned for leger. Forskere mener utviklingen må følges tett.

TIPS OSS  Vet du noe om denne saken? Send oss en e-post.

I perioden 1980–2021 tok 376 sykepleiere sitt eget liv. Til sammenligning var tallet 157 blant leger. Siden det er langt flere sykepleiere enn leger i yrkeslivet, må tallene ses i lys av befolkningsgrunnlaget. Selv om raten blant leger har gått ned, er den fortsatt høyere enn blant sykepleiere.

Fakta
Selvmordsrate

Selvmordsrate viser hvor mange som tar sitt eget liv per 100 000 personer i en befolkningsgruppe per år.

– Selvmordsraten blant sykepleiere bør følges opp

Legeforskningsinstituttet har i mange år forsket på selvmordstall blant leger og andre helsepersonellgrupper – deriblant sykepleiere.

Forskerne publiserte i fjor en forskningsartikkel i Journal of Affective Disorders. De undersøkte selvmordsraten for tidsperioden 1980–2021 for leger, tannleger, veterinærer, psykologer, farmasøyter, sykepleiere og teologer. 

Mens selvmordsraten for leger gikk ned, skjedde det motsatte hos sykepleiere. Studien viser at i den siste tiårsperioden var sykepleiere av begge kjønn den eneste gruppen med høyere selvmordsrater sammenliknet med andre med høy utdanning.

– Selvmordsraten blant sykepleiere bør følges ytterligere opp, skriver forskerne i studien.

Studien er et samarbeid mellom forskere ved Legeforskningsinstituttet og Folkehelseinstituttet. Forskningsartikkelen kan leses i fulltekst her.

Selvmordsraten blant sykepleiere er betydelig høyere enn for andre yrker med bachelorutdanning. Mens kvinnelige sykepleiere hadde en selvmordsrate på 9,6 per 100 000 innbyggere de siste ti årene, lå andre med bachelorutdanning på 6,9.

Tilgang til selvmordsmidler

Erlend Hem er instituttsjef i Legeforskningsinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo. Han er en av forfatterne bak forskningsartikkelen.

– Årsakene til økte selvmordsrater i enkelte yrkesgrupper er sammensatt. Både individuelle og arbeidsrelaterte faktorer har betydning, sier han og legger til: 

– Vanlige risikofaktorer for selvmord er de samme for leger som for andre, for eksempel depresjon og rusmisbruk, men hos leger er det nok mer yrkesspesifikke faktorer som forklarer den økte selvmordsraten, som kunnskap om og tilgjengelighet til selvmordsmidler.

Fakta
Selvmord i Norge
  • Foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret viste i begynnelsen av april i år at det så langt er registrert 535 selvmord hos menn og 192 hos kvinner i 2024.
  • Totaltallet 727 selvmord er 17 flere enn i 2023.
  • Selvmordsraten (antall selvmord per 100.000 innbyggere) for 2024 var 13,2, den høyeste siden årtusenskiftet, men omtrent som i toppårene 2018 (12,9) og i 2023 (13,0).
  • Halvparten av de som tar livet sitt, er under 47 år.
  • Antallet selvmord er høyest i aldersgruppene 30–49 år og 50–69 år.

Kilde:Foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret (FHI)

Krevende å forebygge

Forebygging av selvmord blant leger og annet helsepersonell kan være mer krevende enn hos andre, mener Hem.

– De har tradisjonelt hatt høy terskel for å søke hjelp, sier han.

Hem mener det er viktig å redusere stigma, fremme hjelpsøking og skape sunne arbeidsplasser. 

– Hver enkelt kan bidra, sier han.

Han mener det er viktig å være spesielt oppmerksom på kolleger som har det vanskelig, og hjelpe dem til å få behandling, eventuelt skjerme dem for arbeidsoppgaver. 

– De som sliter, bør få hjelp tidlig – før problemene blir så store at det utvikles selvmordsfare, sier han.

Stigma knyttet til å søke hjelp 

Lederen av NSFs faggruppe for sykepleiere som jobber med rus og psykiatri, Espen Gade Rolland, vil ha mer forskning på hvorfor selvmordsfaren blant sykepleiere er så høy.

– Det er viktig å anerkjenne utfordringene knyttet til selvmord blant sykepleiere. Vi må bidra til både forskning og målrettede tiltak for å forebygge psykiske helseproblemer og selvmord blant sykepleiere, sier han.

Rolland tror det kan være et stigma knyttet til å søke hjelp for psykiske helseproblemer. 

– Mange sykepleiere føler at de må håndtere stress og problemer alene.

Han mener både arbeidsbelastning og stress er viktige faktorer.

Internasjonal forskning peker på at sykepleiere ofte opplever høyt arbeidspress, lange skift og emosjonelt krevende situasjoner. 

– Det kan føre til utbrenthet og psykiske helseproblemer, sier Rolland.

Leger har bedre støtteprogram

– Mens selvmordsraten blant leger går ned, skjer ikke det for sykepleiere. Hva mener du årsaken kan være?

– Leger har ofte bedre tilgang til støtteprogrammer og ressurser for psykisk helse. Tilsvarende systematisk tilnærming savnes blant sykepleiere. Man ser også at å redusere stigma, fremme hjelpsøking og skape sunne arbeidsplasser er viktige faktorer, sier Rolland.

Det finnes tre nasjonale, kollegiale støtteordninger som er finansiert av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Ved Villa Sana på Modum Bad kan leger fra hele landet søke rådgivning og kurs, og Trasoppklinikken i Oslo har et eget tilbud til leger med rusproblemer.

Fakta
Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig.

Kilde: Helsenorge.no

Fakta
Selvmordsrater blant helsepersonell i Norge 1980–2021

Suicide rates among health-care professionals in Norway 1980–2021
Studiens forfattere: Helene Seljenes Dalum, Erlend Hem, Øivind Ekeberg, Anne Reneflot, Kim Stene-Larsen, Lars Johan Hauge.

Bakgrunn:

  • Selvmordsrater er undersøkt blant leger, tannleger, veterinærer, psykologer, farmasøyter, sykepleiere samt teologer, andre personer med høyere utdanning og befolkningen generelt i Norge.

Metode:

  • Data om utdanningsnivå ble koblet til data om selvmord og dødelighet av alle årsaker fra 1980 til 2021. Selvmordsrater er rapportert per 100 000 personår.

Resultater:

  • Mellom 1980 og 2021 hadde mannlige veterinærer, leger og sykepleiere høyere selvmordsrater sammenlignet med andre med høyere utdanning. For kvinner gjaldt dette psykologer og sykepleiere.
  • Selvmordsratene gikk ned i de fleste grupper over de fire tiårene, men ikke for sykepleiere.
  • For leger nærmet selvmordsraten seg etter hvert nivået til andre med høyere utdanning. Blant leger økte selvmordsraten med alder, og leger over 60 år hadde dobbelt så høy selvmordsrate som andre med høyere utdanning.

Konklusjon:

  • Selvmordsraten blant leger har gått ned over tid, men ikke blant sykepleiere.
  • Fra 2010 til 2021 var sykepleiere av begge kjønn den eneste gruppen med høyere selvmordsrate enn andre med høyere utdanning.

Begrensninger:
Studien inkluderte kun utdanningsstatus, ikke nåværende yrke eller ansettelsesforhold.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse