Langtidsstudie: Selvmordsraten blant sykepleiere øker – blant leger går den ned
Selvmordsraten blant sykepleiere har økt siden 1980, ifølge studie. I samme periode har den gått ned for leger. Forskere mener utviklingen må følges tett.
I perioden 1980–2021 tok 376 sykepleiere sitt eget liv. Til sammenligning var tallet 157 blant leger. Siden det er langt flere sykepleiere enn leger i yrkeslivet, må tallene ses i lys av befolkningsgrunnlaget. Selv om raten blant leger har gått ned, er den fortsatt høyere enn blant sykepleiere.
– Selvmordsraten blant sykepleiere bør følges opp
Legeforskningsinstituttet har i mange år forsket på selvmordstall blant leger og andre helsepersonellgrupper – deriblant sykepleiere.
Forskerne publiserte i fjor en forskningsartikkel i Journal of Affective Disorders. De undersøkte selvmordsraten for tidsperioden 1980–2021 for leger, tannleger, veterinærer, psykologer, farmasøyter, sykepleiere og teologer.
Mens selvmordsraten for leger gikk ned, skjedde det motsatte hos sykepleiere. Studien viser at i den siste tiårsperioden var sykepleiere av begge kjønn den eneste gruppen med høyere selvmordsrater sammenliknet med andre med høy utdanning.
– Selvmordsraten blant sykepleiere bør følges ytterligere opp, skriver forskerne i studien.
Studien er et samarbeid mellom forskere ved Legeforskningsinstituttet og Folkehelseinstituttet. Forskningsartikkelen kan leses i fulltekst her.
Selvmordsraten blant sykepleiere er betydelig høyere enn for andre yrker med bachelorutdanning. Mens kvinnelige sykepleiere hadde en selvmordsrate på 9,6 per 100 000 innbyggere de siste ti årene, lå andre med bachelorutdanning på 6,9.
Tilgang til selvmordsmidler
Erlend Hem er instituttsjef i Legeforskningsinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo. Han er en av forfatterne bak forskningsartikkelen.
– Årsakene til økte selvmordsrater i enkelte yrkesgrupper er sammensatt. Både individuelle og arbeidsrelaterte faktorer har betydning, sier han og legger til:
– Vanlige risikofaktorer for selvmord er de samme for leger som for andre, for eksempel depresjon og rusmisbruk, men hos leger er det nok mer yrkesspesifikke faktorer som forklarer den økte selvmordsraten, som kunnskap om og tilgjengelighet til selvmordsmidler.
Krevende å forebygge
Forebygging av selvmord blant leger og annet helsepersonell kan være mer krevende enn hos andre, mener Hem.
– De har tradisjonelt hatt høy terskel for å søke hjelp, sier han.
Hem mener det er viktig å redusere stigma, fremme hjelpsøking og skape sunne arbeidsplasser.
– Hver enkelt kan bidra, sier han.
Han mener det er viktig å være spesielt oppmerksom på kolleger som har det vanskelig, og hjelpe dem til å få behandling, eventuelt skjerme dem for arbeidsoppgaver.
– De som sliter, bør få hjelp tidlig – før problemene blir så store at det utvikles selvmordsfare, sier han.
Stigma knyttet til å søke hjelp
Lederen av NSFs faggruppe for sykepleiere som jobber med rus og psykiatri, Espen Gade Rolland, vil ha mer forskning på hvorfor selvmordsfaren blant sykepleiere er så høy.
– Det er viktig å anerkjenne utfordringene knyttet til selvmord blant sykepleiere. Vi må bidra til både forskning og målrettede tiltak for å forebygge psykiske helseproblemer og selvmord blant sykepleiere, sier han.
Rolland tror det kan være et stigma knyttet til å søke hjelp for psykiske helseproblemer.
– Mange sykepleiere føler at de må håndtere stress og problemer alene.
Han mener både arbeidsbelastning og stress er viktige faktorer.
Internasjonal forskning peker på at sykepleiere ofte opplever høyt arbeidspress, lange skift og emosjonelt krevende situasjoner.
– Det kan føre til utbrenthet og psykiske helseproblemer, sier Rolland.
Leger har bedre støtteprogram
– Mens selvmordsraten blant leger går ned, skjer ikke det for sykepleiere. Hva mener du årsaken kan være?
– Leger har ofte bedre tilgang til støtteprogrammer og ressurser for psykisk helse. Tilsvarende systematisk tilnærming savnes blant sykepleiere. Man ser også at å redusere stigma, fremme hjelpsøking og skape sunne arbeidsplasser er viktige faktorer, sier Rolland.
Det finnes tre nasjonale, kollegiale støtteordninger som er finansiert av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Ved Villa Sana på Modum Bad kan leger fra hele landet søke rådgivning og kurs, og Trasoppklinikken i Oslo har et eget tilbud til leger med rusproblemer.
Relatert
Hjelp ved selvmordsfare
Vi må tørre å snakke om døden med pasientene våre.
Selvmord og psykisk helse: Halvparten som mister noen til selvmord, oppsøker selv fastlege i etterkant
Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. To av tre er menn.
Etterlatte etter selvmord har behov for profesjonell hjelp
Det er utfordrende for etterlatte etter selvmord å ta kontakt med h
Hvordan kan man forebygge selvmord når systemene svikter?
Lojalitet og lydighet og mangel på gode systemer og god organisering må ikke
Selvmordsforebygging: Mennesker med kroniske smerter i faresonen
I anledning Verdensdagen for selvmordsforebygging ønsker vi å sette søkelyset
Helsepersonells erfaringer med selvmordsrisiko hos hjemmeboende eldre personer
De bør være oppmerksom på risikofaktorer som funksjonstap, ensomhet
Magefølelse er sentralt når selvmordsrisiko skal vurderes
Dagens verktøy for vurdering av selvmordsrisiko er ikke treffsikre
Sykepleieres erfaringer i arbeid med selvmordsnære pasienter
De har sterke inntrykk i arbeidshverdagen, men velger likevel ofte
Mest lest
1 Kommentarer
NN
,Det finnes ingen arenaer i vår avdeling for å briefe alle de tøffe situasjonene vi må stå i fra A-Å.
Komplekse, alvorlig syke pasienter fra innsiden og ut. Aldri kan en sykepleier si nei når det trengs hjelp. Det spiller ingen rolle om hendene er fulle. Resultatet blir dårlig arbeidsmiljø, og stadig flere dårlige ledere som ikke tar tak i arbeidskonflikter pga stress, som burde vært ryddet opp i før det blir stygt. Mange leger på sykehus overlater oppgaver som Lib ordinering av behovsmedisiner til sykepleire, som allerede har nok å gjøre. Slikt skjedde aldri før metavision, og er dessuten ett stort ansvar om noe går galt. En ekstra stressfaktor i tillegg til alt annet en sykepleier kan bli ansvarliggjort for.
Utbrenthet er et økende problem i dette kvinneyrket, der kvinner ikke bare skal overleve, men reprodusere seg (svangerskap, fødsel, amming og overgangsalder).
Rart å se etter ett langt liv i bransjen, at det aldri har vært noen ivaretakelser av sykepleieres til tider traumatiske opplevelser på jobb. Tvert imot er det ikke lengre i vår avdeling verdt å koste på oss hverken miljøturer, fagkonferanser etc.
Hvor mange ganger har jeg opplevd kollegaer gråte på jobb?
Stress, utilstrekkelighet, for stort ansvar, dårlig arbeidsmiljø. Hvor er de gode lederne blitt av.
Dem som før ryddet opp, satte foten ned, og tok tak i dårlig arbeidsmiljø med trekantsamtaler osv?
Er lederne kanskje "parkert av systemet"?