Sykepleier Mona Iren tar permisjon for å fiske

Sårsykepleier Mona Iren Skjervø Storåker har permisjon fra Sykehuset Levanger for å fiske skrei og sei.

– Jeg har vært sykepleier i en del år og gått og trampet i gangene, sier hun muntert på telefon fra øya Røst utenfor Bodø.

Hun og mannen har akkurat kommet inn fra årets første skreifiske, og har levert fisk på mottak. I kveld venter middag med ferskfisk, rogn og lever.

– Så nå var det tid for å gjøre noe annet.

Saken er tidligere omtalt i MN24.

Driver egen poliklinikk

Hun begynte å studere sykepleie i 1999, og har tatt videreutdanning i veiledningspedagogikk og sår. I rundt ti år har hun drevet egen sårpoliklinikk på Sykehuset Levanger.

– Siden vi har kontorer i første etasje, må vi trekke ned persiennene for å skjerme pasientene for innsyn, forteller hun.

– Og da ser jeg i lange perioder ikke dagslyset før jeg går ut av sykehuset igjen.

Men det er ikke mistrivsel med sykepleierjobben som har fått henne til å skifte jobb for en periode. 

– Jeg jobber med en veldig trivelig gjeng, og det blir litt trist å være borte fra dem.

Samtidig merker hun at det blir et hardere og hardere kjør i sykepleierhverdagen. Nå sist med Helseplattformen. 

– Det har blitt masse klikking, og mye tid foran datamaskinen som kunne vært brukt på pasienter. Men det har ikke vært utslagsgivende. Jeg har bare lyst til å gjøre noe annet.

Bestmann på 90 fot

Helt annet er det heller ikke, for Mona Iren Skjervø Storåker er utdannet fiskeskipper. Fra sent i tenårene har hun navigert på havet, fra Barentshavet i nord til Mauritania i Vest-Afrika.

– Jeg var bestmann, som er under skipperen, forklarer hun.

– Da hadde jeg ansvar for navigasjon og at fiskeutstyret var i orden.

I flere år jobbet hun på en 90 fots norsk båt som ble leid ut til fiske. 

– Men alt til sin tid, sier hun.

– Da jeg fikk barn, var det ikke så lett å ha den jobben. Jeg har alltid vært interessert i nye ting, og syntes det var interessant med sykepleie.

Nå fisker hun på mannens båt.

Har egen sjark

– Han har vært skipper for Redningsselskapet, og da må man pensjonere seg tidlig, forteller hun.

– Så han spurte meg om han kunne få lov til å kjøpe en sjark, og det sa jeg ja til, sier hun og ler.

Nå eier de sjarken sammen, og Mona Iren Skjervø Storåker er skipper og daglig leder.

Hun har vært med sjarken ut når hun har hatt fri. Nå blir det på daglig basis. 

I dag, på årets første skreifiske, dro de ut klokken seks. Siden det ikke var så mye fisk i garnene, er hun inne på land før tolv. De skal ordne med båt og garn, og så er de ferdige for dagen.

– Når vi får mye fisk, blir det lengre dager, sier hun.

Fisker på heltid har hun nå vært siden januar. Til høsten skal hun gjøre en vurdering av hva hun vil gjøre når permisjonsåret er over.

– Hvordan har det å fiske vært så langt?

– Herlig.

– Savner du sykehuset?

– Jeg savner kollegene. Og så ser jeg ikke bort fra at jeg tar på meg noen ekstravakter som sykepleier i rolige fiskeperioder. Jeg synes jo det er en veldig trivelig jobb.