Rita har peiling på olje, båt og sykepleie

– Rita, kan du legge inn landstrøm og stoppe generator?

Sykepleier og lettmatros Rita Husebø Woldmo (44) går kjapt akter og gjør som kapteinen sier. Å være på ambulansebåt krever mer enn helsefaglig utdanning. En må også ha fartstid som matros før en kan mønstre på.

«Rygermedic» ligger til kai ved stasjonen på Finnøy i Stavanger kommune. Herfra dekker de hele Ryfylke inn til Lysebotn. I området er det både tunnelfaste øyer og fergeavhengige øyer.

Sommeren skiller seg fra andre årstider.

– Egentlig eksploderer det fra påsken av. Da øker innbyggertallet med både båtfolk og hyttefolk. Da går det i alt fra fiskekroker i fingre til hjerteinfarkt, slag og fødende som skal fraktes til sykehuset i Stavanger, sier Woldmo.

Fødende og pårørende

På dagtid er legekontoret i Finnøy åpent.

– Men pasientene dukker også opp på døra hos oss, de vet hvor stasjonen er. Senest like før dere kom, tok vi oss av noen. Er det akutt og store smerter, tar vi dem ombord i båten. Ellers henvises de videre opp veien til legevakten, sier Woldmo.

Hun jobbet for Rødne Ambulanse AS i 18 år, rederiet som har avtalen om ambulansebåtdrift. Oppvokst med en far som kaptein, ble hun tidlig båtvant. Mens hun gikk sykepleien, var hun lettmatros på rederiet Rødnes andre båter. Dermed var kravet til erfaring på sjøen unnagjort da hun søkte på stillingen.

– På ambulansebåten kreves også fagbrev som ambulansearbeider. Vi som er sykepleiere, har dette i tillegg. Akkurat nå er det en sykepleier på alle de tre skiftene vi går. Det er ellers paramedic som er medisinsk ansvarlig når vi ikke har lege ombord.

Kapteinen er gått ned i maskinrommet for å sjekke sensortrøbbel. Rita viser oss rundt i den 21,9 meter lange katamaranen. Den er 7,2 meter bred, så i sykerommet er det plass til to senger. Her er det også handikaptoalett.

– På den gamle båten hadde vi på det meste fem personer. En fødende med jordmor, to liggende pasienter og en pårørende.

Orakler? Nesten!

– Hva får du mest bruk for fra utdanningen?

– Mange tror sykepleiere er orakler, men vi kan ikke alt. Jeg har selv tatt ekstra utdanning innen akuttmedisin, som jeg følte manglet da jeg utdannet meg.

Woldmo har også jobbet ekstra på Stavanger legevakt.

– Jeg får bruk for alt jeg kan i en slik jobb som dette. Vi fraktet for eksempel en pasient med anafylaktisk sjokk, og da må man passe på. Da anfallet gikk over, mente pasienten at vi kunne snu. Men nei, det kom to nye anfall, og som sykepleier vet jeg at man skal på sykehus for sjekk uansett etter slike anfall.

Båtens sykerom har én legevakt-del med arbeidspult til lege og en ambulansedel, som skilles med gardiner. Hyllene er merket med det samme du finner på bil. Fra infusjon og glukose til akuttsekk og vacuummadrass.

– Vi tok madrassene kjapt i bruk, og de er helt fantastiske. Stødig, lett å transportere og stabil.

– For det kan bli litt bølger?

– Vi opplever både fjordasjø og tungsjø fra havet. Fjordasjø når vi farter rundt innaskjærs og tungsjø ut i havet til Kvitsøy. Katamaranen er mer stabil enn den forrige båten, men du jobber likevel ikke på et kontor.

«Tredje grå hytte etter den gule»

– Været er gjerne likevel ikke det som er mest krevende?

– Nei, det kan du godt si. Først må en finne pasienten. GPS løser ikke alt. Vi har fått beskrivelser av typen «Vi er i den tredje grå hytta etter den gule». Heldigvis har vi fantastiske kapteiner som er lommekjente. Det blir likevel mye kommunikasjon på vei utover. Transport må også ofte avklares.

– Ja, pasienten er vel ikke alltid klar der dere legger til?

– Du kan risikere å være langt fra ei kai, og må hoppe på land. Deretter kan du ikke kjøre helt til døra mange plasser, så du må være kreativ, sier Woldmo.

Hun forteller om å fraktet pasienter på ryggen, med trillebår, brukt ATV med henger og traktorskuffer. De har også tyvlånt biler.

– Da legger vi igjen en lapp og forklarer hvorfor. Lokalbefolkningen er helt fantastiske, og alltid på tilbudssiden. Mange kan vi ringe til når som helst på døgnet. Brannvesenet hjelper oss også, sier hun.

– Her får du tid til pasientene

Ikke bare har båten blitt bedre og større. Bemanningen økte også for en del år siden fra en til to ambulansearbeidere.

– Det gjør at du får en god kommunikasjon med pasienten, både som fagperson og menneske. Mange er redde når de kommer om bord. Generelt er det også en stor trygghet i å ha to fagpersoner ved akutte hendelser. Jeg merker at mange nyutdannede ikke er godt drillet i enkle prosedyrer, sier Woldmo.

Etter over en time på besøk på ambulansebåten i Finnøy er det fremdeles stille på vakttelefonen/VHF-en.

Det lengste Woldmo har gått uten oppdrag, er ett døgn.

– Noen går på veggene når det blir rolig. Det går ikke. Du må finne balansen.

– Hvilke egenskaper må en ha for å jobbe i en slik turnus?

– Du må håndtere direkte tale, være rund i kantene og tåle at det ikke skjer noe på en stund.

Woldmo er på jobb en uke i strekk. Deretter er det to uker fri.

– Jeg liker å være i denne bobla. Det er nok å ta seg til, fra trening til å faktisk kunne grille eller ta seg et bad. Faglig sett kan en snakke seg gjennom oppdragene og bli ferdig med det. Når jeg har fri, tenker jeg ikke ett sekund på jobb. Det gjorde jeg da jeg jobbet på land. Det var minimumsbemanning, og sjelden tid til pasientene på en skikkelig måte. Det var hele tiden «jeg kommer, jeg kommer», hele tiden bakpå, sier hun.

Lyrisk stemning

En kollega har fisket en lyr og fileterer den. Kapteinen strever fremdeles med sensoren i det ene maskinrommet. Rita tar oss med i det andre.

– I denne jobben er du virkelig potet. Jeg er også motorpasser. Det betyr daglig kontroll der du må peile olje, sjekke at det ikke er lekkasjer og ha generelt ettersyn. Når trossa skal hives, må jeg passe på fingrene. Mange eldre matroser mangler en finger og to. I tillegg er det et krav at jeg skal kunne se på radar med kaptein og legge båten til kai i krise. Og det kan jeg. Det trenes det årlig på.

Brannberedskap

Som om ikke det var nok, er også båten utstyrt med varmesøkende kamera og vannkanoner med 2000 liter vann. De har også lenseutstyr når båter springer lekk, og Rygermedic har allerede slukt branner.

– Min jobb er å kople slange til brannpumpe ombord, eller den eksterne vi har på hekken. Sistnevnte gjøres kun sammen med brannvesenet. Ja, vi gjør mye forskjellig – men jeg er først og fremst sykepleier altså!

PS: Etter at Sykepleien dro fredag ettermiddag, ble det en begivenhetsrik helg. Blant annet hentet Rygermedic en mann fra en holme en sen kveld, og ga ham helsehjelp. Han hadde hoppet fra en båt og svømt flere hundre meter etter en krangel. Hendelsen ble omtalt i lokalavisen Strandbuen (bak betalingsmur)