Sivilombudet overleverte i dag en særskilt melding om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene til Stortinget. Særskilt melding er det sterkeste virkemiddelet Sivilombudet har overfor forvaltningen. Forholdene ved ti fengsel er undersøkt. (Se faktaboks nederst i saken)

Isolert uten dom

Sivilombudets undersøkelser viser at mange innsatte er innelåst alene på cellen, uten at det er fattet en beslutning om isolasjon fra domstolen eller fra fengslene.

– Det er urovekkende at disse forholdene ser ut til å ha blitt verre etter at vi i 2019 varslet Stortinget om helseskadelige forhold og isolasjon, sier sivilombud Hanne Harlem. 

Den omfattende innlåsingen skyldes ifølge Sivilombudsmannen mangel på arbeid- eller skoletilbud, og få ansatte. I tillegg er fengselsavdelingene mange steder uten egnede fellesarealer.

Preger de innsatte

Sivilombudet har møtt og snakket med over 200 innsatte. 

– Mange har vært sterkt preget av at de mangler menneskelig kontakt, og har formidlet håpløshet og resignasjon. Flere har vist symptomer på isolasjonsskader, og helsepersonell hadde også dokumentert dette, skriver Sivilombudet i en pressemelding.

– Det er alvorlig at mennesker i statens varetekt risikerer å få helseskader som følge av forholdene i fengslene, sier Harlem.

Unge innsatte og innsatte som er psykisk syke, som det er mange av i fengslene, er særlig utsatte for skadevirkningene av isolasjon. Meldingen viser også at innlåsingen øker risikoen for konflikter og tvangsbruk, og at belastningen på ansatte i kriminalomsorgen øker.

Norge klarer ikke minstestandard

Den omfattende innlåsingen og faktiske isolasjonen som Sivilombudet har avdekket, innebærer en reell risiko for at forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling brytes i fengslene.

– Alle innsatte bør ha en fengselshverdag der de kan tilbringe minst åtte timer utenfor cellen med aktiviteter og sosial kontakt hver dag. Dette er en internasjonal minstestandard som det er åpenbart at Norge bør oppfylle, avslutter Harlem.