Kunstig intelligens forbedrer livskvaliteten og forebygger sykdom hos eldre

Kunstig intelligens (KI) og intelligente roboter har muligheter for å forbedre livskvaliteten til syke eldre mennesker. Dette vet vi fra mange forskningsrapporter. Poenget er bare at ikke alle eldre er syke. 

Alderdom er ikke en sykdom selv om eldre også blir syke. Mange eldre lever et meningsfullt og godt liv uten sykdom. De, som alle andre, kan dra fordeler av den nye teknologien. Denne teknologien kan forutse og gripe inn før det skjer noe uventet, som for eksempel et fall. 

Mønstergjenkjennelse er essensen i denne teknologien, og derfor kan den brukes for at uønskede hendelser ikke skjer.

Det er en viktig forskjell på å holde seg frisk og å bli frisk

KI kan både transformere kvaliteten for de eldre som er syke, og også til en viss grad forhindre at de blir syke. Det er en viktig forskjell på å holde seg frisk og å bli frisk fra en sykdom. 

Det å holde seg frisk har det største potensialet for livssituasjonen for de eldre. Dette perspektivet er også viktig for samfunnsnytten. Denne samfunnsnytten kan være at eldre som ønsker det, både kan og finner mening i inntektsbringende arbeid. De må derfor kunne fortsette å jobbe. 

Søkelyset i en helhetlig eldrepleie bør i stadig større grad dreie seg om spørsmål relatert til handlinger og opplegg som fremmer god helse (salutogenese). Det motsatte perspektivet er fokuseringen på hva som gjør eldre syke mennesker friske igjen (patogenese og geriatri). 

Det er en stor forskjell på å ha fokus i eldrepleien på hva som kan gjøres for å få de syke friske og hva som skal til for å være frisk lengst mulig. De to perspektivene viser seg blant annet i at leger og sykepleiere kan spesialisere seg i geriatri. 

Geriatri er læren om sykdommer som oppstår når man blir eldre. Det er en fordel for de eldre at det finnes geriatriske sykepleiere og leger. Det vil imidlertid være et enda større fremskritt om vi oppretter en egen helhetlig eldrepleie med en utdanning som har søkelyset på spørsmål relatert til ulike aspekter av det som gjør den eldre livskraftig. Det kan være å utvikle hensiktsmessige alternative boformer som reduserer mentale utfordringer og som har dyp innsikt i alle sider ved det å bli eldre – ikke bare det å bli en syk eldre med behov for geriatrisk behandling.

Teknologisk utvikling krever tilpasning

KI og annen teknologi gjør at samfunnets akselerasjon øker. Det betyr at mye endres hurtigere enn mange kan følge med i. Når eldre ikke klarer å følge med i den teknologiske utviklingen reagerer de på ulike måter. Det kan være nostalgi, irritasjon, frustrasjon og sinne. 

En helhetlig eldrepleie kunne også ha søkelys på hvordan samfunnets akselerasjon påvirker den enkelte, kunne tilby teknologisk hjelp samt tilpasse teknologien til den eldre voksende del av befolkningen. 

I dag er det i stor grad de eldre som må tilpasse seg den nye teknologien. Når markedet øker, det vil si at det blir stadig flere eldre i verden, så bør produsenter av ny teknologi tilpasse seg dette voksende markedet. Hvis ikke dukker det alltid opp noen som fyller dette hullet i markedet. En helhetlig eldrepleie bør også ha denne refleksjon in mente. 

Aaron Antonovsky, den israelsk-amerikanske samfunnsviteren og professoren i medisinsk sosiologi, var den første som brukte begrepet salutogenese. Han har jobbet med forholdet mellom stress, helse og velvære. Man kan sammenfatte Antonovskys-perspektiv på en helhetlig eldrepleie på følgende måte: 

1. Sammenhenger og mønstre. Søkelyset er hele tiden på å finne sammenhenger og mønstre samt å ha søkelyset på helheten i et menneskes liv. Poenget er å betone det friske og hva som fremmer denne tilstanden.
2. Forståelighet. I et samfunn hvor teknologien akselererer, er det den helhetlige eldrepleiers jobb å gjøre det som ikke er forståelig, til å bli forståelig for de eldre. Hvis man ikke forstår verden omkring seg, kan man reagere på ulike måter, for eksempel ved å trekke seg tilbake fra samfunnsdebatten og overlate beslutninger til de som forstår sammenhengene i det akselererende samfunnet. En annen måte er å utvikle «nostalgiske drypp» hvor alt fremstår som bedre før, og man føler seg som sjuende far i huset.
3. Tilgjengelighet og håndterbarhet. Det hjelper lite hvis teknologien som kan forbedre livssituasjonen for både friske og syke over 60 år, ikke er tilgjengelig eller tilgjengelig, men ikke håndterbar. En helhetlig eldrepleie skal ha søkelyset både på tilgjengelighet og på håndterbarhet.
4. Meningsfullhet. Den østerrikske psykiateren Viktor Frankl (1905–1997) uttalte i en av sine bøker om sine erfaringer fra tyske konsentrasjonsleirer: «Hvis man vet hvorfor man lever, kan man klare ethvert hvordan.» Vi kan omskrive dette utsagnet til: «Hvis man har en mening med sitt liv, kan man bedre håndtere sin helse på en god måte.» En helhetlig eldrepleie med søkelys på begrepet salutogenese har meningsfullhet som én av de viktigste byggeklossene i sin praksis.