NTNU skroter populær videreutdanning i aldring og eldres helse

Det er januar, flere minusgrader og høye brøytekanter i Trondheim. Inne på Øya helsehus på St. Olavs hospital er det gruppearbeid på gang.

Den toårige samlingsbaserte tverrfaglige videreutdanningen på masternivå har 23 studenter. De er fordelt på fem grupper med ulike helsearbeidere. Halvparten av dem er sykepleiere. 

De fleste kommer fra trøndelagskommuner, men noen er fra spesialisthelsetjenesten. Noen kommer også fra kommuner mer langveis fra, som Notodden og Ålesund.

I gruppearbeidet fusjonerer de fantasi med kunnskap om eldre og deres helsetjenestebehov. Målet er å lansere nye ideer eller oppfinnelser som skal komme eldre til gode.

Siste undervisningsuke

NTNU har bestemt at deltidsutdanningen «aldring og eldres helse» skal legges ned etter 35 år. Nå har siste undervisningsuke kommet for bolken om velferdsteknologi, e-helse og innovasjon. 

– Demotiverende!

– Trist og tragisk! 

– Bekymringsfullt og korttenkt! 

Studentene er soleklare når Sykepleien spør hva de synes om at studiet deres skal legges ned når de blir ferdige til våren.

– Helt forferdelig

– Det er helt forferdelig. Det tar fra mange sykepleiere muligheten til å videreutdanne seg innen eldreomsorg, som er en av de av de største utfordringene vi står overfor i helsetjenesten, sier sykepleier Aina Therese Meisal.

Hun jobber som demenskoordinator og på et dagsenter for hjemmeboende med demens i Ålesund kommune. I tillegg leder hun den lokale faggruppa til NSF for geriatri og demens i Møre og Romsdal. 

Nå sitter hun rundt et bord med gruppen sin. De skal finjustere presentasjonen av ideen sin som handler om hvordan de skal få arbeidsplassene sine til å benytte et kartleggingsskjema for delir som heter 4AT. 

De har kartlagt to sykehjem og funnet ut at nesten ingen der har hørt om denne observasjonsmetoden. 

Arbeidet de neste ukene vil gå ut på å skrive en prosjektrapport som de senere skal forsvare individuelt muntlig. Eksamen blir i mai, og så er det kroken på døra for denne utdanningen.

– Det er helt feil ende å begynne kuttene i. Vi MÅ tenke mer tverrfaglig og forebyggende fremover i geriatrien. Det lærer vi på denne deltidsutdanningen, sier Meisal.

– Skremmende

– Hadde dere trengt flere med denne utdanningen i din kommune?

– Absolutt! Denne kunnskapen trenger egentlig alle sykepleiere å ha, nå når det blir flere eldre og mange av dem skal bo hjemme lengre. Sykehjem er blitt minisykehus, vi mangler bare røntgen, mener Meisal.

Hun henviser til det høye sykefraværet som er i helsesektoren i dag.

– Det er et kjempevarsko på at ting ikke er som de burde, sier hun.

– Ja, tidspresset gir liten mestringsfølelse og dårlig trivsel på jobb, istemmer en medstudent på andre siden av bordet.

– Det har skjedd mye på bare ti år i eldreomsorgen. Jeg tror ikke vi så for oss det behovet for kunnskap som er kommet. Medisinene og behandlingene har blitt bedre, det gjør at mange eldre har svært komplekse sykdomsbilder med mange medikamenter og diagnoser. Sammen med naturlige aldersforandringer og skrøpelighet gjør dette at det stilles store krav til bred kompetanse hos oss som jobber med eldre, sier Meisal.

Hun synes bare det er kjempetrist at denne utdanningen begraves. 

– Det er jo stikk i strid med alt som har blitt løfta fram som viktig av politikerne. Jeg synes dette er skremmende når vi vet hvilke utfordringer vi står overfor i tida som kommer. Utdanningen gir oss ikke bare kompetanse om sykdommer og behandling, men det gir oss kunnskap om hvordan vi kan jobbe smartere og mer effektiv ved å jobbe på tvers av profesjoner, sier Meisal.

Uklar årsak

Ja, hvorfor legges denne utdanningen egentlig ned?

Det er ikke fordi studietilbudet mangler studenter. Det har vært 105 primærsøkere til de 30 plassene på hvert kull siden 2019.

Det er ikke fordi arbeidsgiverne ikke ønsker utdanningen. I Adresseavisen [kun for abonnenter] har trøndelagskommunene lovprist studietilbudet og sier de er glade for å få helsepersonell med denne spisskompetansen.

Det er ikke fordi de øverste politikerne i dette landet ikke vil prioritere helsetjenester til eldre, eller ikke vil videreutdanne sykepleiere. I tildelingsbrevene til NTNU de siste tre årene har det stått tydelig at blant annet sykepleie skal prioriteres.

– Henger ikke på greip

Universitetslektor Geir-Tore Stensvik, professor og studieprogramleder Anne-Sofie Helvik samt professor Sigrid Nakrem underviser på ulike deler av aldring og eldres helse. 

Stensvik har undervist på utdanningen i 12 år. 

– Det henger ikke på greip å kutte denne videreutdanningen, sier han og begrunner det med at søknaden til studiet har vært stor de siste årene.

– Kommunene ønsker den og politikerne sier det skal satses på eldreomsorgen. Andelen eldre går ikke akkurat nedover i årene som kommer, sier han.

Dessuten viser han til tildelingsbrevene for de tre siste årene som NTNU har fått fra Kunnskapsdepartementet.

– Der står det tydelig at blant annet sykepleie skal prioriteres, sier han.

Stenvik har undervist rundt 20 studenter i 12 år, det blir rundt 240 stykker. Når han har uteksaminert det siste kullet i mai, vet han ikke helt hvilke oppgaver som venter.

Flere stillinger og studietilbud skal vekk

Universitetene og høyskolene i Norge står i en stor omstillingsprosess der de har fått beskjed fra høyeste politiske hold om å kutte i budsjettene sine.

Flere stillinger og studietilbud skal vekk ved NTNU, særlig ved fakultetet for medisin og helsevitenskap. Dette skriver Sykepleien.no mer om i uka som kommer.

 Sykepleien spør dekan Siri Forsmo hvorfor de har valgt å kutte akkurat aldring og eldres helse, når det rimer så dårlig med både behovet der ute og de politiske føringene.

– Det tverrfaglige masterprogrammet er et av studietilbudene som vi ikke er pålagt å ha. I vurderingen av hva vi skal gjøre mindre av, har vi måttet velge mellom hva vi må gjøre og hva vi bør og kan gjøre. I tillegg må noe av det vi må gjøre, gjøres på nye måter, med færre ansatte, sier hun og legger til:

– Vi må effektivisere våre studietilbud ved å unngå for mye overlapp mellom programmene, spesielt de masterprogrammene som ikke er øremerket profesjonsutdanningene.

– Hva overlapper med aldring og eldres helse?

– Det er overlappende tema med både folkehelsevitenskap og videreutdanning i kreftsykepleie.

– Hva kreves for at denne utdanningen kan starte opp igjen ved NTNU?

– Med fakultetets nåværende økonomiske situasjon så har vi foreløpig ingen planer om å starte opp igjen med dette studietilbudet.

Reagerer på dekanens begrunnelse

De tre som underviser ved studiet reagerer på dekanens begrunnelse.

– Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse har ikke undervisning om kreft i eldre år. Utdanningen har, som masteren i folkehelsevitenskap, undervisning om nasjonale og internasjonale retningslinjer samt nasjonale forskrifter og lovverk. Dette er overlappende, men utgjør en meget begrenset del av den tverrfaglige videreutdanningen i aldring og eldres helse, sier professor og studieprogramleder Anne-Sofie Helvik.

Geir-Tore Stensvik minner om at rektoren uttalte i Adresseavisen [kun for abonnenter] at samfunnet trenger denne utdanningen. 

– I årets tildelingsbrev til rektor løftes det tydelig frem at NTNU skal ha en videre satsing på videreutdanningstilbud. Slik vi ser det, innebærer en nedleggelse av utdanningen at NTNU verken følger opp føringene fra regjeringen eller samfunnsansvaret, sier Stensvik.

Dekan Siri Forsmo parerer:

– Det stemmer at NTNU er bedt om fortsatt å ha tilbud til etter- og videreutdanning. Det har vi, men ikke fullt de samme som før. Vi er også bedt om å drive universitetet innenfor krympende økonomiske rammer og å opprettholde mange studieprogram, også for videreutdanning. Rammene strekker ikke til for å videreføre alt vi hadde, dessverre. 

Stensvik viser til følgende passasje i tildelingsbrevet for 2025:

«Utdanningstilbudene skal ha høy kvalitet og være tett koblet til praksisfeltet. Universitetene og høyskolene skal fortsette å prioritere desentraliserte og fleksible utdanningstilbud for å sikre at utdanning, inkludert etter- og videreutdanning, tilbys i hele landet. Kunnskapsdepartementet forventer at institusjoner med flere studiesteder ivaretar sitt regionale oppdrag og videreutvikler disse.»