Bruken av langvakter og årsturnus er doblet på fem år

En stor kartlegging av nye typer turnusordninger i norske kommuner ble nylig publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning. 

Den viser at i løpet av fem år mellom 2018–2022 har vært en dobling i bruken av årsturnus (fra 11 prosent til 22 prosent), og mer enn en dobling i bruken av langvakter (fra 20 til 42 prosent). Også fleksibel turnus har økt i omfang (fra 30 prosent til 41 prosent).

Forventet ikke så stor økning

4178 kommunale virksomheter som sykehjem, hjemmetjeneste og bofellesskap for personer med utviklingshemming eller funksjonshemning fikk spørreskjema tilsendt. 1427 virksomhetsledere svarte.

Av dem var det litt over 300 som innførte vakter på mer enn 10 timer (langvakter) i perioden 2018–2022, slik at antallet virksomheter med langvakter kom på over 600 i 2022. 46 av dem hadde avviklet ordningen, men forskerne spurte ikke om årsaken til det.

– Dere fant mer enn en dobling av bruken av langvakter. Var det som forventet?

– Vi antok at det var en økt bruk av langvakter, men at den skulle være så stor, var ikke forventet, sier Elisabeth Fevang.

Hun er en av forfatterne bak studien og samfunnsøkonom ved Frichsenteret i Oslo. Hun har samarbeidet med flere andre forskningsinstitusjoner om artikkelen, blant andre Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslomet.

– Var det noe som overrasket dere?

– Tja, det var påfallende at en del hadde en kombinasjon av ulike turnusordninger. For eksempel at de som har årsturnus også har fleksibel turnus.

Årsakene

I artikkelen peker forskerne på ulike årsaker til de nye turnusordningene:

• Økt oppmerksomhet på en mer effektiv utnyttelse av arbeidskraften i helse- og omsorgssektoren. 
• Sterk vekst i andelen eldre og økende mangel på personell.
• Intensjon om å øke antall heltidsstillinger og redusere deltidsandelen.
• Intensjon om å redusere bruk av vikarer (og derigjennom kostnadsbesparelser).
• Intensjon om å redusere belastninger for ansatte.
• Intensjon om å øke medbestemmelse for ansatte.
• Forsøk på å bedre kvaliteten på tjenesten gjennom økt kontinuitet.
• Langvakter muliggjør å jobbe sjeldnere helg.
• Langvakter gir lengre friperioder.

Konsekvensene for sykefraværet

Nå ser forskerne på hva konsekvensene av denne økningen av alternative turnusordninger har for sykefravær, utskiftning på arbeidsplassen (turnover) og heltid/deltid.

Frischsenteret ser på hva langvakter har å si for sykefravær ved å kople virksomhetene mot registerdata som viser meldt sykefravær. Foreløpige funn er publisert i et såkalt «working paper». 

– Vi har foreløpig ikke funnet at den økte bruken av langvakter øker eller minsker sykefraværet, men i et slikt «nullfunn» er det stor usikkerhet, sier Elisabeth Fevang. 

– Hvordan da?

– For langvakter har vi data kun på virksomhetsnivå. Sykefraværet kan likevel øke eller minske for enkelte grupper av ansatte, for eksempel for eldre eller personer med småbarn.

Vil finne ut hvem langvakter passer for

– Hypotesen vår er at langvakter kan virke bra for noen og mindre bra for andre. Vi må finne ut hvem det kan passe og ikke passe for, sier Fevang.

– Hvordan skal dere finne ut det når dere bare har registerdata?

– I registerdata har vi informasjon om de ansatte, blant annet alder og om de har småbarn eller ei, så dette er mulig å finne ut av med hensyn til sykefravær. Samtidig kan ikke denne undersøkelsen med sikkerhet gi eksakt svar på dette, siden vi ikke vet hvem innenfor de ulike virksomhetene som faktisk jobber langvakter. Selv om en virksomhet har avtale om langvakter, er det ikke alle som jobber langvakter.

Tidligere har Sykepleien skrevet om at langvakter minsker risikoen for sykefravær, så lenge langvaktene er frivillige.

– Det finnes en del forskning på langvakter fra før, men den viser motstridende svar, altså både høyere og lavere sykefravær, sier Fevang.

Hun peker også på at langvakter kan medføre større risiko for at helsepersonellet gjør feil, og at dette er en bekymring når langvakter blir innført.

 Konsekvensene for turnover og heltid/deltid

AFI ved Oslomet ser nærmere på hva økningen av de ulike turnusordningene kan ha å si for turnover og heltid/deltid. De skal også se på hvordan langvaktene er organisert, slik som når det er pauser og om vaktene er frivillige eller ikke.

Det kan du lese mer om i et intervju med Andreas Lillebråten som lenkes her når det kommer.