Hvordan forholder hjelperne seg til etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall?

Sykepleier Hilde Margit Løseth har undersøkt hvordan hjelpeapparatet støtter etterlatte etter unaturlig død generelt og ved narkotikadødsfall spesielt. Hjelperne i akuttfasen er i en avgjørende posisjon for å formidle informasjon slik at kriseteam kan oppsøke de etterlatte og vurdere hjelpebehov. Organisatoriske, administrative og juridiske prosesser, samt faglige relasjoner er sentrale forhold som må adresseres for å forbedre profesjonelle oppfølging. Doktorgradsstudiet er en del av forskningsprosjektet, «Etterlatte ved narkotikarelatert død – i et recoveryperspektiv» (END).

• Doktorand: Hilde Margit Løseth
• Disputas: 12. juni 2024
• Utgått fra: Høgskulen på Vestlandet

3 svar fra Løseth

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Et systematisk søk dokumenterte at ingen studier hadde undersøkt profesjonelle hjelperes erfaringer med å bistå etterlatte etter ulovlig narkotikabruk og dokumenterte et behov for å utvikle mer kunnskap om profesjonelles hjelperes perspektiver. En stor utfordring som hjelperne møtte i den akutte fasen var å identifisere og nå ut til de som trengte hjelp og bestemme hvem de skulle prioritere. At hjelpere ikke fulgte eksisterende nasjonale rutiner, mangelfulle screeningsprosesser, manglende kunnskap om etterlatte etter illegal rusbruk og tilhørende stigma ble diskutert som årsaker til at disse etterlatte ikke ble inkludert i tjenestene. Etterlatte som brukte illegale rusmidler ble ikke ansett for å passe inn i dagens psykososiale oppfølgingstjeneste, da hjelperne syntes det var utfordrende å bygge bro over oppfølgingen når de etterlatte var i aktiv rusbruk. 

    

2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Doktorgradsstudiet startet med en systematisk oversikt for å undersøke kunnskap fra tidligere forskning av profesjonelle hjelperes erfaringer med å bistå personer som er etterlatt etter nære andres narkotikabruk. Med dette som utgangspunkt ble en empirisk drevet, induktiv og fleksibel tilnærming anvendt på fokusgruppeintervju med fagpersoner i kommunen. Tolv semistrukturerte fokusgruppeintervjuer ble brukt for å utforske de profesjonelle hjelpernes (n = 27) perspektiver på å yte akutte tjenester til DRD-etterlatte og lederes forbedringsforslag (n =26), i seks kommuner i Norge. Refleksiv tematisk analyse ble brukt på intervjuene. Et spørreskjema innhentet bakgrunnsvariabler. 

    

3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Å forstå tjenestene som verdiskaping på makro-, meso- og mikronivå og å se tjenestene i et helhetlig perspektiv kan bidra til forskningsbasert kommunal tjenesteinnovasjon innen helse- og velferdstjenester knyttet til etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall. Resultatene kan også overføres til andre tjenester som gir profesjonell bistand etter tap som følge av andre unaturlige dødsfall. Manglende integrering av tjenestene vil kunne påvirke verdiskapingen negativt. Å følge de nasjonale retningslinjene for psykososiale intervensjoner i tilfelle kriser, ulykker og katastrofer, å integrere samarbeidsprinsipper og å inkludere komplekse dynamiske og relasjonelle prosesser i tjenestetilbudet vil kunne forbedre tjenestene.